Det jeg har visst om Ukraina er at det er en tidligere Sovjetstat, at de dyrker masse solsikker og er Europas kornkammer. Jeg har ikke kjent til flagget før nå; det gule som symboliserer gyllenmodne kornåkre og det blå som en klar himmel over landskapet; velstand og fred.
Ja, også har jeg i nyere tid fått med meg at presidenten er standupkomiker som spilte en lærer som blei president i TV-serien Folkets tjener. Og jammen blei skuespiller Volodymyr Zelenskyj valgt til president i 2019 da han stilte for det nyetablerte partiet Folkets tjener. Han vant med 70 % av stemmene, fordi han og partiet ville kjempe mot korrupsjon, for høyere lønninger og internett til landsbygda.
– Hvordan kan det ha seg at Ukraina er det fattigste landet med den rikeste presidenten, sa Zelenskyj under en opphetet presidentdebatt langfredag, et stikk til sittende president Porosjenko, som er forretningsmann med en stor formue. (VG 11. feb. 2019).
Aldri glømme
Det ufattelige har skjedd; invasjon av Ukraina og krig i Europa! Uprovosert invaderer den russiske presidenten naboen for å få kontroll over landet og hindre at de blir med i NATO. Putin tok Krimhalvøya i 2014 og i øst-Ukraina har det siden vært konflikt mellom ukrainere og russiskstøtta separatister. Og nå har Putin erklært de to utbryterrepublikkene i øst-Ukraina som sjølstendige, og han er i ferd med å bombe fleire byer sønder og sammen.
For oss i Norge er det andre verdenskrig som er Krigen med stor K. Den tyske invasjonen i 1945 og fem lange år med okkupasjon satt sine spor hos de som opplevde krigen og generasjonene etter. Vi vil ikke oppleve krig igjen og derfor må vi heller ikke glømme. 9. klassinger landet over reiser på fredsreiser til tyskernes utryddingsleirer i Polen for å bli opplyst og vaksinert mot krigens grusomheter. Det er viktig å relatere historia om andre verdenskrig til krig i nyere tid, for å lære og forstå og skjønne at vi må jobbe aktivt for fred, alltid. Ellers vil det skje igjen, og det er nok kriger å ta av, også i Europa, som viser det.
Fred i vår tid?
Folk i Ukraina vil ikke ha krig. De vil ha fred. Mange gode krefter jobba for fred både før og etter andre verdenskrig. Chamberlain erklærte «Fred i vår tid» i München i 1938 da stormaktene ofra Tsjekkoslovakia, og trudde at Hitler ga seg med det. Slik gikk det ikke. FN – de forente nasjoner blei etablert 24. oktober 1945, for å hindre krig og fremme dialog. Jeg er født 16 år etter at andre verdenskrig slutta, og er vokst opp med markering av FN-dagen på skolen, men også med «den kalde krigen». Det var ei politisk og militær rivalisering mellom Østblokken og Vestblokken. I denne tida frykta mange krigsutbrudd og bruk av atomvåpen, og det var nære på med Cubakrisa i 1962.
Jeg var i Sovjet høsten 1986 med jordbrukarlaget på landbrukshøyskolen på Ås. Da var Gorbatsjov generalsekretær i kommunistpartiet og han sto for glasnost og perestrojka; større åpenhet og omstrukturering i samfunnet. Den økte friheten førte etter hvert til Sovjetunionens oppløsning i 1991 med påfølgende kriger mellom Russland og tidligere Sovjetrepublikker som Tsjetsjenia og Tadsjikistan. Også Jugoslavia falt fra hverandre og det resulterte i krigene på Balkan på 1990-tallet. Grusomme kriger mellom folkegrupper som hadde levd fredelig sammen i mange år.
Hva kan vi gjøre?
Ja, hva kan du og jeg, kommunen vår og Norge gjøre i denne fortvila situasjonen? Mange følger krigen fra time til time, og det er lett å føle avmakt. Norge har hengt seg på EU og går inn for kraftfulle økonomiske sanksjoner mot Russland, men også idretts- og kulturboikott. Jeg mener vi må skille mellom de som representerer staten og er knytta til Putin, og barn, unge og uavhengige utøvere som det er feil å ramme. Vi må nettopp ta imot fotballag med unge russere og hviterussere på Ekebergsletta i Norway-cup til sommeren, og kulturutveksling er viktig. Vanlige folk i Russland vil ikke denne krigen. Mange modige mennesker demonstrer i gatene i russiske byer med liv, helse og økonomi som innsats. Store bøter og 15-20 år i fengsel kan bli straffa de får.
Det motsatte av kjærlighet er ikke hat, men likegyldighet, sa Elie Wiesel. Vi må klare å gjøre to ting samtidig; kjempe mot Putin, og samtidig arbeide for dialog og vennskap med russere; vi er tross alt naboer i nord med lang tradisjon for fredelig samhandling.
Klart vi vil hjelpe!
Flyktningestrømmen går til nabolandene i vest og videre, også til Norge som nå har vedtatt midlertidig kollektiv beskyttelse for alle ukrainere som kommer. Det er det heldigvis politisk enighet om. Birkenes kan ta imot flyktninger og både vi og kommunen kan gi pengestøtte til folk i Ukraina som har mista alt.
Den ukrainske presidenten går foran med et godt eksempel, han står midt i krigen og motiverer folk til motstand som skaper mer besvær for Putin enn han hadde tenkt. Vi må støtte ukrainerne alt vi kan; sende penger og hjelp – også våpen, ta imot flyktninger, og samtidig bidra til dialog og arbeide for fred. Vi må ikke hetse russere og gi de ei kollektiv skyld for invasjonen.
Å plante i en have er å tru på morrada`en!
Inger Birkeland Slågedal
Felleslista SV/MDG
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
