Søknadene for skoleplass ved Folkehøgskolen Sørlandet begynner å renne inn, men de ønsker fortsatt flere søknader til de ti linjene deres.
– Vi har derfor spurt oss selv hva vi kan gjøre for å markere oss litt ekstra. Etter et forslag fra vaktmester Helge Stomnås vil vi nå sette i gang en vervekampanje for å få flere søkere, sier rektor Geir Reinertsen. Vi får ikke søkere uten å gjøre noe. Det er gøy å vise seg frem til bygda på denne måten, legger han til.
Folkehøgskolen har pr dags dato mottatt 200 søkere til de 140 plassene. De kan imidlertid ikke regne med at alle de 200 takker ja til plass, derfor ønsker de ytterligere fart i søknadstilfanget.
– Kanskje er det noen her i kommunen som er i familie med, eller kjenner en ungdom i vårt langstrakte land, ja for den saks skyld også utenfor landets grenser, som vurderer Folkehøgskole. Da ber vi dem tipse om at ett år her på Birkeland absolutt er verdt å oppleve, sier Reinertsen. Han mener at det som lokker elever til Birkeland er blant annet plasseringen og fasilitetene. Her får de oppleve Sørlandet, og bo i ei bygd som har det meste som trengs i umiddelbar nærhet.
– Størstedelen av elevflokken kommer fra andre steder i landet, og har lyst til å oppleve Sørlandet, men det kommer også folk fra nærområdet, slik som Kristiansand. Men uavhengig av hvor de kommer fra havner de uansett i en egen boble her på Folkehøgskolen, sier Reinertsen.
Om tipset ditt fører frem, og personen velger ett år på Folkehøgskolen her på Birkeland, så får man et koldtbord til seks personer, levert av kjøkkenet på Folkehøgskolen.
En som har tipset om Folkehøgskolen på Birkeland er Solfrid Elgvin Lied, og hun har gått langt utenfor landets grenser, helt til Ecuador. Hun har kjennskap til Ecuador gjennom misjonsarbeid, og hun er en av årsakene til at Israel Mendieta har havnet på Birkeland, og Internasjonal linje på Folkehøgskolen. Ja, i første omgang var tipset til hans søster for fire år siden. Hun trivdes så godt på Birkeland at nå ville også Israel oppleve det.
Han trives veldig godt på skolen, og kan allerede gjøre seg godt forstått på norsk. For Solfrids og familiens del er det ikke første gang de er kontaktfamilie for en elev ved skolen. Elever som kommer fra andre land trenger en kontaktfamilie som ordner det praktiske og papirarbeidet det medfører å skulle gå på skole i Norge.
– For oss som mennesker dreier det seg om å hjelpe andre, og strekke ut ei hånd. Det gir stor glede om vi kan bidra til at en ungdom, gjerne fra en annen kultur får en flott opplevelse her i landet. På den måten kan vi åpne dører og bygge broer, sier Solfrid.
