Ukas leder: Skolekutt og Livsfrisk hundreåring

For å skape balanse i driftsregnskapet og bygge opp et nytt disposisjonsfond som skal kunne hjelpe kommunen i trange tider – resten av det eksisterende disposisjonsfondet går med til å dekke årets underskudd – må Birkenes kommune kutte minimum fem millioner kroner de neste fire-fem åra.

Neste år forslår rådmannen å kutte 5,3 millioner. Om lag halvparten foreslås tatt på skole- og oppvekstsektoren. Ettersom skolesjefen ser små muligheter til å kutte i allerede pressa tjenester for barn og unge (PPT og barnevern), betyr det at skole og barnehage må ta kuttene. Det skal skje ved at de private barnehagene får 0,7 millioner mindre i tilskudd neste år, samtidig som det kuttes minst fem årsverk i skolen.

Nå settes det i gang et storstilt analysearbeid for å finne ut hvor det kan kuttes og hvor man kan øke inntektene. Samtidig skal man på hvert enkelt tjenesteområde finne ”beste praksis”, det vil si en måte å utføre tjenestene på som gir riktig kvalitet til riktig pris.

Vi er usikre på hva det vil si for skolen. Mens enkelte av våre lokale folkevalgte hevder at birkenesskolen er uforholdsmessig dyr i drift, vil nok rektorene hevde at de tvert imot får mye skole ut av lite penger. Samtidig er det liten tvil om at skolestrukturen, med en stor barneskole og en noe mindre ungdomsskole på Birkeland, en liten fulldelt skole på Engesland og en enda mindre fådelt skole på Herefoss, er forholdsvis dyr å opprettholde.

Vi har tidligere gitt politikerne full støtte når de har valgt å opprettholde skolene på Engesland og Herefoss slik de drives i dag. Det holder vi på, da vi tror det vil få store negative ringvirkninger for de to lokalsamfunnene om man legger ned hele eller deler av skolene. Men da er vi straks over på bygdeutvikling, og da burde kanskje disse skolene være finansiert, helt eller delvis, av bygdeutviklingsmidler?

Vi føler oss heller ikke sikre på at opprettholdelsen av de to utkantskolene nødvendigvis gir det beste pedagogiske tilbudet til elevene, langt mindre at det er riktig å opprettholde dem dersom det samtidig fører til et dårligere undervisningstilbud til samtlige elever i grunnskolen i Birkenes. Det frykter vi nemlig kan bli resultatet dersom skolen må ta en såpass stor del av neste års budsjettkutt som det er signalisert.

Derfor håper vi analysejobben rådmannen og hennes gode hjelpere nå går i gang med viser at det er større gevinster å hente ved å omorganisere og kutte på andre områder enn skole. Vi tror også vi har mange grunnskoleforeldre med oss når vi sier at vi heller betaler eiendomsskatt på hus og heim enn å se barna og ungdommene våre få et dårligere skoletilbud.

Livsfrisk 100-åring

Torsdagens og fredagens musikalforstillinger og lørdagens festivitas på skolen viste at Folkehøgskolen Sørlandet er en høyst oppegående og livsfrisk 100-åring. Helt siden skolen ble etablert i 1912 har Folkehøgskolen tilført birkelandsbygda sårt tiltrengte og svært kjærkomne ressurser. Det var eksempelvis Folkehøgskolen som bygde det første vannverket og som startet den første barnehagen på Birkeland.

Hundre år etter oppstarten er skolen fortsatt en viktig samfunnsinstitusjon. Med sine menneskelige ressurser gir skolen uvurderlige bidrag til bygdelivet, samtidig som den i høyeste grad setter Birkeland og Birkenes på kartet.
BirkenesAvisa gratulerer Folkehøgskolen Sørlandet med 100-årsjubileet og ønsker lykke til i de neste 100!