Søknaden fra de fire grensekommunene Birkenes, Lillesand, Iveland og Evje og Hornnes om å få bytte fylke fra Aust- til Vest-Agder vakte sterke følelser på både ja- og nei-sida. Mens ja-folket i vest viste til problemene grensekommunene opplever med dagens fylkesgrense, brukte nei-folket i øst argumentet om at et ja ville redusere Aust-Agder til et ikke-fungerende minifylke for alt det var verdt.
Nå har ennå ikke Stortinget fattet noe vedtak i saken, men som kjent går partigruppene til de tre partiene i flertallsregjeringen imot søknadene fra de fire kommunene, og dermed er saken i realiteten avgjort. Og birkenesinger, lillesandere, ivelendinger og horndøler må fortsatt titulere seg som aust-egder.
Da fylkesordfører Bjørgulv Sverdrup Lund sist torsdag samlet ordførere og stortingsrepresentanter fra austfylket til ”forsoningsmøte” på Ogge Gjesteheim, viste det seg raskt at følelsene ikke har lagt seg, verken vest eller øst i fylket. Innledningsreplikken fra stortingsrepresentantene Freddy de Ruiter og Ingebjørg Godskesen, begge fra Arendal, om at de var kommet for å lytte, falt ikke i god jord hos lillesandordfører Arne Thomassen, som repliserte at det burde de ha gjort for to år siden.
Det er ikke vanskelig å være enig med Thomassen. De to nevnte stortingsrepresentantene tok raskt standpunkt uten å ta seg bryet med å konsultere de fire ”utbryterkommunene” for å høre bakgrunnen for søknaden om fylkesbytte. Da burde noen hvisket dem i øret at de er stortingsrepresentanter også for kommunene vest i fylket, ikke bare for Arendal og kommunene nærmere Telemarksgrensa.
Argumentet om at flertallet av austegdene ønsker to agderfylker holder heller ikke vann i denne sammenhengen. Det var jo ikke fylkessammenslåing det handlet om denne gangen, men fylkesbytte, og der viste lokale folkeavstemninger i tre av de fire grensekommunene klare flertall for en overgang.
Nå er som sagt saken i realiteten avgjort, og det er tid for å legge stridighetene bak seg og se framover. Både fylkesordfører, ordførere og stortingsrepresentanter øst i fylket har uttalt vilje til å se på utfordringene grensekommunene har løfta fram. Da kan det være lurt å starte med praktiske ting som innbyggerne kjenner på kroppen, som å få bedret kollektivtilbudet over fylkesgrensa og fjerne hindringene for at videregående elever kan velge skole fritt i begge fylkene, uavhengig av søknadsmassen til den enkelte skole. Der har vår egen ordfører tatt et initiativ som bør få full støtte.
Lykke til!
Er det mulig å drive kolonialbutikk på Engesland? Spørsmålet er betimelig etter at den lille nærbutikken har opplevd krise etter krise gjennom tredve år grunnet for lav omsetning. Rett før jul trommet ildsjelene i Vegusdal Ve og Vel (VVV) på ny sammen til krisemøte for butikken. Noe måtte skje, ellers var det kroken på døra.
Bygdefolket stilte opp i beundringsverdig antall og med beundringsverdig åpne lommebøker. I løpet av kort tid hadde de lovet å hoste opp tre fjerdedeler av den halve millionen som må stilles som egenkapital i et nytt AS. Vi håper bygdefolket lykkes med aksjonen, for det vil være et stort tap for bygda dersom butikken må legges ned.
Samtidig er vi skeptiske til om det virkelig er mulig å drive butikk på Engesland med en omsetning som tillater de ansatte å ta ut ei lønn det går an å leve av. I så fall må vegdølene slutte å handle mat etter jobb på Birkeland, Evje eller i Vennesla og begynne å handle alle sine dagligvarer på Engesland. Klarer de det?
