Olje- og energiminister Mjøs Pedersen sier på Dagsrevyen at det ikke er mulig å begrense eksporten av strøm til EU. Hennes løsning på strømprisene i Norge er å bygge ut flere kraftverk, også vernede vassdrag må bygges ned sier hun, og vindmøller til lands og til havs må settes opp.
Men hva skal vi med utbygging av mer kraft og rasering av norsk natur for å redde norske strømpriser, når kraftoverskuddet uansett ender opp som salg til utlandet?
Norge som EUs grønne batteri
Ideen om Norge som et oppladbart batteri for Europa ble lansert allerede i 2008 av daværende olje- og energiminister, og har siden blitt fulgt opp av norske statsledere av ulik partimessig bakgrunn. Tankegangen er at rein kraft fra Norge skal være avgjørende for å hjelpe fram en grønn energipolitikk i EU. I 2013 fulgte NHO opp med en kampanje for å gjøre Norge til et grønt batteri for Europa gjennom å bygge et omfattende nett av sjøkabler for kraftutveksling med utlandet.
I 2015 innrømmet daværende direktør i NVE, Per Sanderud følgende på Statnetts høstkonferanse: «Vi er ikke det grønne batteriet som kan løse Europas problemer, sånn som man kanskje forestilte seg for en stund siden.» Og Sanderud har selvsagt rett. Norges overskudd av rein kraft i et normalt år utgjør bare en promille av den europeiske kraftproduksjonen. Forfatter Hogne Hongset sammenlikner ønsket om å gjøre Norge til et grønt batteri for Europa, med å åpne dører og vinduer i et oppvarmet hus for å få opp utetemperaturen.
Likevel fortsatte propagandaen for «Europaeventyret». Under Arendalsuka i 2018 var det et arrangement under tittelen «Slik kan Norge bli Europas batteri – og samtidig skape arbeidsplasser og redde klima».
Energipakke 3
Stortinget vedtok i 2018 at Norge skulle bli del av Energipakke 3 som også kalles Acer. Peter Ørebech, jurist og professor ved UiT, forklarer like etter Acer-vedtaket følgende på Nei til EU sin podcast: Norge har med tilslutningen til Energipakke 3 overgitt til EU bestemmelsesmyndigheten over hvorvidt energi skal være en eksportvare og om kabler som muliggjøre salg over landegrenser skal etableres. EØS–avtalen som Norge har tilsluttet seg, betinger fri flyt av varer. Dersom Norge har for få kabler til at det blir fri flyt av energi ut av landet vårt, kan EU ifølge Acer diktere antall og størrelse på kabler Norge må legge til EU. EØS-avtalens enighet om fri flyt har heller ikke rom for at Norge kan holde tilbake kraft til Norske forbrukere f.eks i form av å ikke tømme vannreservene når det forventes lite nedbør.
Et samlet LO gikk i 2018 imot at Norge skulle bli en del av Acer. LO roper igjen varsku om mengder av norske arbeidsplasser som kan gå tapt i kraftkrevende industri dersom strømprisene fortsetter på samme nivå som vi opplever i vinter. I EU er lik pris på strøm over hele EØS–området en klar målsetting.
Det grønne skiftet
For stadig flere av oss som elsker naturen, er hvert vindkraftverk som bygges en katastrofe. Hvordan har Stortinget sett for seg at det skal bli å bo midt inne i dette «grønne batteriet»? Og har man i sin iver etter å gjennomføre det grønne skiftet tenkt over at dette landet som skal gjøres om til et batteri, er et av de landene som har mest uberørt natur igjen? At verdens klimautfordringer skal reddes via nedbygging av norsk natur, oppgraving av myrlandskapet på Bjelkeberg eller Oddeheia og spredning av mikroplast og Bisfenol, står for oss langt unna realitetene. Likevel lanseres nedbygging av landet vårt med vindmøller fremdeles som en del av svaret i verdens «grønne skrifte».
Energipakke 4
For EU må ideen om et land i nord som produserer «grønn energi» uten CO2-avgift til deres industri være fantastisk. Samme land har med Energipakke 3 sammen med EØS-avtalen gitt fra seg muligheten til å prioritere egne innbyggere og egen industri foran EU sin industri. Når Olje- og energiministeren fremmer planen om videre nedbygging av landet med mer vann- og vindkraft, så er dette en del av EUs videre plan som skal lanseres i Energipakke 4 i denne Stortingsperioden. Dersom Stortinget vedtar energipakke 4, får EU ytterligere bestemmelsesmyndighet over norsk energipolitikk, og får blant annet avgjørende myndighet over hva som skal bygges i Norge av vindkraft eller vannkraft.
Er Stortinget valgt av og for EU?
Er Stortinget valgt av og for EU, eller av og for det norske folk? De eneste norske virksomheter som tjener på nåværende energipolitikk, er kraftverkseierne. Ikke å undres over at RWE fremdeles jobber for å få bygget planlagte Oddehei og Bjelkeberg vindkraftverk.
Hvor mye av inntekten fra denne vindindustrien kan forventes å bli i Norge dersom det blir realisert? NVE godkjente i nov i fjor overføring av anleggskonsesjon for Oddeheia og Bjelkeberg vindkraftverk til Oddeheia Wind DA. Konsesjonen ble med dette overført til et selskap som er uten egenkapital. Dette sannsynliggjør at selskapet planlegger overskuddsflytting ut av Norge ved hjelp av aggressiv skatteplanlegging, (se Prop 1 om skatter avgifter og toll 2021, kap 6).
Stortinget sa i juni 2020 nei til å gi utsatt idriftsettingsfrist ut over 31.12.21 til vindkraftverk planlagt etter gamle konsesjonsvilkår. NVE avslo like etterpå RWE sin søknad om utsatt idriftsettingsfrist med basis i stortingsvedtaket. Agder Fylkesting stemte høsten -20 med stort flertall imot å gi dette vindkraftverket utsatt idriftsettingsfrist. Birkenes kommune vedtok i juni -21 med stort flertall å ikke gi dette vindkraftverket utsatt idriftsettingsfrist.
OED har likevel enda ikke behandlet RWE sin klage på NVE sitt avslag på utsatt idriftsettingsfrist. Igjen må vi spørre av og for hvem Olje og Energiministeren er valgt? Er viljen til å jobbe for EU sine målsettinger sterkere enn alt som heter lokaldemokrati, høringsrunder og stortingsvedtak fra juni 2020? Gjelder ikke de norske demokratiske spilleregler lenger, når EU har presentert sine planer for hvordan Norge skal handle?
Ruth Kylland Martinsen
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.