Nils Kristen Haabesland inviterte til skøytedag sist torsdag og Gubbene takka ja til invitasjonen.
Da vi kom opp til Gitjønn som ligger like ved veien, et par kilometer inn fra Håbesland, hadde Nils Kristen allerede god fyr på bålet, og den svarte kjelen var full med nykokt kaffe. I tillegg til noe å bite i, så hadde Nils Kristen en skøyte-quis å varte opp med. Den gikk på OL-plasseringer: Bislet 1952, Cortina 1956, Squaw Valley 1960 og Innsbruck 1964. Undertegnede bladfyk tok et par stikk fra OL i 1952, men da var det jamt slutt. Deretter var Trygve Løland den suverene quis-mester. Han imponerte ikke bare med å vite hvem som tok de ulike medaljene, men kunne også varte opp med nøyaktige tider på mange av de ulike distansene.
HVEM-NÅR-HVOR-HVOR FORT? Nils Kristen hadde laget skøyte-quis.
Mens Nils Kristen stilte spørsmål om hvem som vant, hvem tok andre og hvem tok tredjeplassen, avbrøt Per Gunnar Knutson med et finurlig spørsmål han nok hadde hørt av Geir: Hvem vant 1. verdenskrig? Hvem blei nummer to?
På Gitjønn hadde Nils Kristen rydda en kunstløpbane en rundbane og som han har benytta mye i vinter. Kunstløpbanen trenger en forklaring: Som den eneste på Håbesland har han høyskoleeksamen i kunstløp, og han gikk – bokstavelig talt – opp til «eksamen» på Valle Hovin da han tok Idrettshøyskolen, betrodde han bladfyken etterpå. Dessverre fikk vi ingen oppvisning med elegante piruetter for det hadde jo vært en minnerik opplevelse.
Trygve savna for øvrig Arvid Falander – for han ville så gjerne hatt en egen juniorklasse.
ALDRI FOR SEINT. Det var 50 år siden Ole-Gustav hadde hatt skøytene på seg.
Så litt om utstyret: Per Gunnar kjøpte sine skøyter før føttene var helt utvokst, derfor var de (skøytene) litt små. Nils Kristens Ballangrud-skøyter var fra 1960 og kjøpt her på Birkeland, mens Ole-Gustav Henriksen hadde hatt skøytene siden guttedagene og tatt de med på flyttelasset sørover. Sist de var i bruk var i 1972, altså for 50 år siden! Ole Tobias Haugland hadde også hatt Ballangrud-skøyter, men de blei ikke prioritert da flyttelasset gikk fra Nordåsstien til Solbakken. Rolf Larsen kjøpte Ballangrud-skøyter av Steinar Ramse for 150 kroner i 1957, men skøytene hadde han overlatt til ett av barna så Rolf fikk ikke utøve skøytekunstene slik han var kjent for i sine yngre dager.
FELLESSKAP. Kaffepausene ved bålet er viktige når «Gubbene» samles.
Av de 9 frammøtte, var det 5 aktive. Vel, vel – å kalle denne kvintetten for «aktive», er nok en betydelig overdrivelse. Trygve Løland og Nils Kristen levde riktig nok opp til forventningene og viste profesjonelle ferdigheter. Per Gunnar hadde holdt skøytekunsten litt vedlike og hadde faktisk gått på isen på Haugevannet i fjor, sammen med barnebarn. De to siste, Åge Ragnar Hellerslien og Ole-Gustav hadde nok med å holde seg på beina. Ja, «lovens lange arm» måtte faktisk over ende. Det så stygt ut, men det blei med skrekken. Han gjennomførte deretter to runder med ukjent rundetid. Aage Ragnar sa helt bestemt at det var lettere og mye morsommere å gå på ski enn på skøyter.
Oss andre fire var passive – eller sagt på en penere måte; vi var tilskuere, drakk kaffe og passa på bålet. Det var kanskje vi som hadde det aller morsomst denne dagen, men de «aktive» så også ut til å ha det gøy.
Takk til dere 5 som stod for underholdningen og «esla dykke ut» for oss på torsdag!
Olav Heimdal
___________
Brukerskapt
