Nyttårsprat med Anna Lauvrak

93 år gamle Anna Lauvrak, som bor på Engesland, har levd et godt og langt liv. Arbeid og dugnad gjennom nesten 80 år, er kvinnen opprinnelig fra Hovlandsdalen godt kjent med.

Flere har blitt kjent med Anna gjennom artikler og saker i lokalavisa de siste 30 årene. Nyttårsaften var vi på besøk for å mimre, å se tilbake på et innholdsrikt liv.

Hun er født og oppvokst på gården Hovland i Hovlandsdalen. I 1948 giftet hun seg med Nils Lauvrak og i 1949 flyttet hun lenger øst i gamle Vegusdal kommune, til Lia i Vegusdal. Hun og Nils fikk fire barn. Brit ble født i 1948, så kom Liv i 1951, Reidun i 1954 og yngstemann Sven i 1966.

– Du vet det var andre tider den gangen, starter Anna. Å komme til en større gård og drive med dyr og ha små unger i hus, krevde sin kvinne og mann. Nils tok seg av skogsdrifta og det praktiske ute, men ble også dreven på kjøkkenet etter hvert. Jeg stelte huset og stylla i fjøset. Vi hadde kuer, griser, noen høner som skulle melkes å ha sitt stell hver dag. Så ble det jo litt ekstra å gjøre etter hvert som barna kom til. Men jeg minnes det som ei utrulig fin tid, selv om det kunne være slitsomme dager til tider.

– Etter hvert som åra gikk og barna begynte å bli voksne opp og å flytte ut, så begynte jeg å se meg etter annet arbeid utenfor heimen. Jeg hadde i mange år både bakt lefser og vevd tepper, for å spe på inntekta vår. Men når vi solgte melkekvota og Telemarkskyrna var reist, så ønsket jeg meg arbeid ute. Da fikk jeg post som vi kalte det, på Myklebostad pleieheim, og var der i tre år.

– Så søkte jeg på jobb som kokke på Birkenes sjukeheim i 1976, og fikk jobb med en gang. Der var jeg kokke i mange år, frem til kjøkkensjefen Gunnar Thorkildsen skulle gå av med pensjon. Da søkte jeg jobben som kjøkkensjef. Den fikk jeg også, men måtte da opp til fagbrevet for å stå i jobben. Fagbrevet tok jeg mens jeg var konstituert kjøkkensjef. Da husker jeg det var travle dager med arbeid på dagtid og kursing på kvelden, forteller Anna. Der jobbet hun helt til hun gikk av med pensjon.

– Du tok vel også sertifikat i voksen alder?

– Ja, du vet skulle jeg jobbe andre steder så måtte jeg jo få meg billappen, kan du skjønne. Den tok jeg i 1972, og kjøpte min første bil, ei «Boble». Siden kjøpte jeg bare Audier, for det var gode og solide biler.

– Nå i jule- og nyttårshelgen når du ser tilbake, hvilke mattradisjoner var det i høytiden hos dere, og for deg som jo har lagd en del måltider igjennom årene?

– Vi var ganske tradisjonsrike og som de fleste andre tror jeg. Julaften var det ribbe, og 2. juledag var det fast med lutefisk. Nyttårsaften var det alltid svinestek hos oss. Du vet vi hadde jo griser og utnyttet disse godt til hverdags og fest. Før fryseboksen kom så måtte vi jo lagre kjøttet på en helt annen måte enn nå.

– Når mi skulle lagre kjøtt og annet så var det å sette dette på lake. Smaken man fikk på kjøttet den gang var mye bedre enn det er i dag. Til sauser fikk man mer fyldige smaker etter at det hadde ligget i lake en stund, forteller den rutinerte kokka.

Anna har drevet med så mye igjennom et rikt liv. Hun har også fått flere påskjønnelser for sitt virke. Hun har vevd i mange år og hatt det som en gild hobby. Hun drev med den lokale bingoen på Engesland i hele 30 år, før hun ga seg. Legg til alle de store selskapene hun har hatt ansvaret for på kjøkkenet, utenfor jobben sin – så er det mange som har hatt gleden av alt hun har satt smak til.

Lefsene og smultringene hennes går det gjetord om langt utenfor kommunegrensen. Nå baker hun kun til eget og familiebruk.

I 1999 flytta Anna og Nils til Engesland. I 2010 ble hun enke da Nils gikk bort. Den største utmerkelsen på hennes virke gjennom et langt liv, fikk Anna i 2005. Da ble altmuligkvinnen en verdig vinner av Birkenes kommunes kulturpris. I sin 90-årsdag, ble hun hedret av over hundre mennesker på samfunnshuset på Engesland. Og naturlignok sto hun selv for lapskausen til alle gjestene.