Jeg er nå blitt en gammel mann, som nok har hatt mange sterke meninger om mangt og mye her i bygda opp gjennom årenes løp. Da er det litt vondt nå og stå på sidelinja og ikke kunne ytre seg og øve innflytelse i riktige fora. Derfor skriver jeg dette leserinnlegget nå.
Jeg heter Ole Birkenes og har rukket å bli 88, snart 89 år. Jeg har levd et langt og godt liv her i bygda og andre steder i verden. Jeg er over gjennomsnittet interessert i politikk, politisk arbeid og det som skjer her i bygda. Jeg har også vært med i politikken her i bygda og vært med på mange viktige og vanskelige saker opp igjennom årenes løp.
Jeg begynte å jobbe på leketøysfabrikken da jeg var 7 år og reiste deretter til sjøs da jeg var 15 år. Så krigen og tida etter den har jeg opplevd både på godt og vondt.
Det som nå gjør meg vondt, er å se og høre dagens situasjon om sparing i velferdsektoren og den veldige alvorlige og vanskelige økonomiske situasjonen vi som kommune er i. Det er trist å lese at administrasjonen legger skylda på politikerne og deres føringer for situasjonen innen hjemmehjelpen. Det er trist at ingen i kommunen kan stå fram og ta ansvar for disse nedverdigende episodene vi nå hører om, som eksempelet med Martha Johansen i avisa.
Det er bestemt at vi gamle skal være hjemme så lenge vi overhode kan, med de hjelpemidlene som er nødvendige for at vi kan det. Da er det et stort paradoks at vi får mindre og mindre service i hjemmehjelpa og hører nå at tjenesten skal være «bare godt nok» og at vi må være fornøyde med dette.
Hjemmesykepleien fungerer, slik jeg opplever det daglig, fantastisk, der har jeg bare gode ord og si. Hjemmehjelpen derimot er under enhver kritikk. Ett eksempel jeg kan trekke fram er en episode om en som var på kaffebesøk her hos oss. Han måtte plutselig reise seg og dra hjem til sin syke kone. Han måtte lufte og riste noen tepper, fordi hjemmehjelpen skulle komme og gjøre reint, det kunne ikke hjemmehjelpa gjøre selv.
Jeg har bodd mange år «over there» i Amerika og sett veldig mange vindmøller og vindmølleparker opp gjennom årenes løp. Derfor har jeg alltid vært for vindmøller som energiforsyner. Jeg mener at det viktigste nå er at vi får fornybar energi som kan hjelpe kloden vår. Vi er jo en del av Europa og verden om vi vil eller ikke. For generasjonene etter oss er det veldig viktig og få nye grønne energikilder. Det at vi er garantert minst 8 millioner i 5 år, ja kanskje helt opp mot 30 år, ja da er det ikke vanskelig for en gammel mann som meg og si ja til vindkraft her i kommunen.
I tillegg til fornybar energi er det viktig for meg og få fram et annet punkt. Veiene til møllene vil gjøre det lettere for skogeierne å høste av skogen sin, så den slipper å råtne på rot og slippe ut farlige gasser i naturen. Dette er også god miljøpolitikk samtidig som det vil gi en økonomisk gevinst for skogeierne, for skogbruksnæringen og samfunnet generelt.
Disse vindkraft inntektene vil være et viktig og godt tilskudd til budsjettet og budsjettene i en hel generasjon framover. Det vil hjelpe på å opprettholde velferden her i bygda og gjøre det trygt å bli gammel i framtida også.
Til slutt vil jeg bare gi en kommentar, eller et «understatement» om du vil, til Torbjørn Bjorvatn sin refleksjon angående kommunesammenslåing i Tenkesmia i avisa. Jeg ønsker at en kommunesammenslåing østover ALDRI vil finne sted. Jeg og min frue er veldig glad i Birkenes kommune slik den fremstår i dag.
Mvh
Ole Birkenes
_______________
Leserinnlegg
