Da er Ole Birkenes død. Han fikk leve et langt og godt liv. Det er da så synd at det siste året egentlig ble en kamp for å få en verdig avslutning på livet her på jorda.
Sitter her dagen etter begravelsen og leser stykket i BA om Ole sitt liv og kamp for verdigheten.
Jeg husker godt hvordan Ole fikk oss politikere stille utenfor BA sine lokaler i fjor høst. Da var det hjemmehjelpen vi snakket om. Hans engasjement var sterkt og hans tale tydelig. Jeg kjenner nå litt på alt egentlig. Kjenner på frustrasjon, litt sinne, litt maktesløshet, flauhet og ganske mye avmakt. Dette i forhold til at vi nå har hatt to stygge episoder hvor systemet svikter de som virkelig trenger støtte. Vi hadde Furholt saken rett før jul og nå Ole sin kamp.
Jeg føler en avmakt i det at vi som lokale politikere ikke skal inn og drive detaljstyring av arbeidet i helsevesenet vårt. Hvor det jobber utrolig mange flotte og dedikerte mennesker, samtidig som det jo er vi politikere som til syvende og sist bestemmer her i kommunen. Som politiker mener jeg det nå er tid for å sette ned foten og si ifra at noen regler her må forandres eller gjøres om på.
Jeg håper virkelig at ordfører, som leder for flertallet I kommunen og som jobber heltid med politikk, sammen med kommunedirektøren kaller de styrende innen helse inn på teppet, og sier klart ifra at slik behandling av våre gamle ikke skal forekomme hos oss i framtiden.
Tenk for en avmakt i forhold til systemet de som har arbeidet for Ole på sykeheimen kjenner på. Det må ha vært vondt for de og hver dag se at han og hans kone ikke kunne være sammen og ha en god slutt på livet sammen. Det må være vondt og se at kona kom klokka 15.30 og sier «Bye Ole, I love you» før hun gikk igjen klokka 19.30 hver eneste dag. Det at ikke mellomledere og ledere reagerte eller agerte på det, viser at systemet svikter totalt. Det at man tar mer hensyn til systemet enn mennesket, vitner om en mangel på respekt og medmenneskelighet. Sterke ord! Men her er altså systemet viktigere enn at Ole skulle få en trygghet for seg selv, hans kone og de rundt seg. Det skaper utrygghet hos de eldre i kommunen vår! m Hvem blir neste som blir sviktet av systemet?
Jeg var hos Ole før sommeren og etter sommeren. Ole var svekket men klokkeklar i hodet, det fungerte veldig bra. Han var fortvilet over at han ikke kunne få en avklaring, så han kunne slappe mer av. Ikke så mye for egen del, men mest for kona. Han følte han var til byrde for henne og familien.
Nei, vi politikere må nå si hva vi mener om dette. Jeg forventer også at varaordfører, som leder helse og miljøutvalget, tar sikte på å forandre dette systemet. Jeg er ikke ute etter og «ta» noen, men at vi må stoppe opp og bruke vanlig sunn fornuft.
Forslag til forandring er:
1. Åpne ny avdeling for de med demenssykdom. Dette vil frigjøre plass ved HBO-boligene.
2. La de par, hvor den ene er veldig kroppslig skrøpelig og trenger hjelp til pleie, få leie HBO- leilighet hvor de kan bo sammen. Til glede og hjelp for hverandre. Den friske kan hjelpe i pleien av sin mann eller kone, så langt det går. Dessuten kan denne være en ressurs for de andre på sykeheimen.
Dette er to enkle forslag som kan hjelpe den syke, den sin nærmeste, familien rundt og ikke minst de som jobber i miljøet.
Ole skal i hvert fall vite at hans kamp ikke skal bli glemt, og at han sitt siste ønske som var at dette kanskje kunne hjelpe andre, ikke skal være forgjeves.
Ronny Thomassen
Birkenes Arbeiderparti
__________________
Leserinnlegg
