Birkenesavisa fikk forleden audiens hos en av våre skribenter gjennom mange år, Oddny Furholt. Hun og mannen Syvert bor på Furholt, i et hus ved siden av den vakre gården de drev i mange år.
Fra 2003 frem til sommeren 2015 skrev nå 75 år gamle Oddny en mengde artikler og skildringer for lokalavisa. I alle disse 12 årene var det Bjørn Vidar Lie som var redaktør, og Oddny har mye godt å si om sin tidligere sjef. Hun husker også godt Torbjørn Bjorvatn som startet og eide avisen, og Terje Modal som fortsatt jobber i avisa.
Vi starter litt med begynnelsen om hvordan hun fikk jobb i avisa.
– Det startet vel litt fordi jeg hadde et leserinnlegg i Fædrelandsvennen om en ulv i 2003 om ulv, kan hun fortelle. Like etter dette snakket jeg med Bjørn Vidar om å skrive litt for lokalavisa. Dette også litt fordi jeg kjente godt til Vegusdal og at det ikke var så mye stoff i avisen fra de indre deler av Birkenes.
– I 2003 hadde jeg aldri skrevet på en skrivemaskin og vi hadde jo ikke noen datamaskin eller internett her heime. Det første stykket jeg skrev gjorde jeg med blyant og papir, før jeg sendte det ned til Birkeland, kan jeg minnes.
Og stykket om «Vårsleppen», ligger nå først i et av i sine album, der alle artiklene hennes er dokumentert.
– Så ordnet Bjørn Vidar en datamaskin til meg og vi fikk installert internett her heime. Det gjorde det mye lettere å arbeide med stoff jeg skulle skrive om. Jeg fikk også et speilreflekskamera, så jeg kunne ta bilder.
Litt humoristisk forteller hun om hvordan det var å begynne på en datamaskin i starten.
– Det var litt ti tommeltotter i starten, og så var det alle de knappene som jeg ikke forsto helt i begynnelsen. Jeg måtte jo lære alt fra bunnen. Det kunne være fra å lagre sakene mine, til å sende dem. Men etter hvert gikk det jo greit.
GAMLE PERMER. Her sitter Oddny og blar gjennom noe av alt arbeidet hun gjorde for Birkensavisa gjennom 12 år.
Oddny finner frem albumene hun har samlet alt arbeidet sitt i. I rekkefølge fra start til slutt er det lett å finne frem i arkivet hennes. Daterte saker med notater på mange av sidene. Alt dette finner vi når vi blar igjennom hennes nøye system. Her er flere saker skrevet på dialekt, en uttrykksform hun er veldig opptatt av.
Vi finner blant annet reiseskildringer i fire deler fra Vesterled på Færøyene, fra da hun besøkte det vakre landet.
Oddny kom tidlig til Furholt, og traff mannen din på 60-tallet. Siden har det blitt to barn og gårdsdrift i mange år.
– Jeg vokste opp på Mollestad og het Svaland til pikenavn. Så traff jeg jo Syvert første gang i 1962, da det var en bygdefest på Ungdomshuset på Birkeland. Jeg var for ung til å gå der, men vi jenter gikk jo rundt og var litt nysgjerrige. Så den kvelden skulle vi heimover til Mollestad Men vi rakk ikke halv-ti bussen, så vi tok beina fatt.
– Da kom det en taxi, og det var John Fidje som kjøre på en del vegdøler som var på festen. Og vi ble tilbudt skyss heim. I den taxien satt Syvert – og allerede da sendte vi hverandre de første blikkene. Så ble vi jentene invitert på kino på Kjevik, og deretter ble det meg og Syvert.
Da var Oddny 16 år gammel.
BRYLLUP. Oddny og Syvert Furholt ble mann og kone i 1965. Bryllupet sto på gården Furholt i bakgrunnen med rundt 90 gjester.
– Vi gifta oss i 1964, etter at mi forlova oss året før. Da flytta jeg opp til Furholt, og der bodde vi flere i det samme huset. I første etasje bodde mine svigerforeldre Tomine og Olav og barna, mens jeg og Syvert bodde i andre etasje. I tillegg bodde broren til Tomine, Knut, oppe i tredje etasje. Så det var godt med folk i samme heimen den gangen.
Men det var verre under krigen, legger hun til.
– Da var det rundt 50 personer i huset her, med flyktninger som kom med toget. Og mens de flyktningene var her i starten av krigen, så fødte Tomine et av barna sine i kammerset. Alt dette er dokumentert i dagboka til min svigerfar, forteller Oddny.
MED SVIGERMOR. Oddny og svigermor Tomine Furholt foran fjøset midt på 1960-tallet.
– Etter hvert tok vi over gården, og Tomine og Olav bygde nytt og flyttet bort i huset her vi bor nå. Ikke kunne jeg melke, selv om jeg hadde jobbet med mange ulike ting på gårder rundt forbi – så det måtte jeg lære en del. I tillegg var jeg så fryktelig mørkredd, så det å melke på kveldene eller gå i høyløa i mørket på kveldene, likte jeg ikke.
– I de samme årene som vi tok over gårdsdriften kom også barna våre til. Astrid blei født i 1967, mens Arnt Olav kom til to år seinere. Vi har vært heldige med barna våre, forteller hun. Arnt Olav tok etter hvert over gården over nyttår i 2000, da vi flytta hit. Astrid er sykepleier og bor i Oslo.
Astrid Furholt gikk i 2018 til Nordpolen, som første kvinne Roald Amundsens fotspor.
– I dag er Arnt Olav og Kirsti Olga, min svigerdatter, stadig innom på besøk. Astrid er også ofte heime og besøker oss, forteller Oddny.
HARDANGER. Her er Oddny og barna Astrid og Arnt Olav på ferie i 1973 i Hardanger.
Etter at vi har bladd igjennom arkivet hennes og noen av de gamle fotoalbumene, og timene har flydd, så går det opp for bladfyken hvor mange historier Oddny sitter på – både fra før og etter hennes tid her i Vegusdal
Skrivingen hennes for avisa har bare vært en liten del av den tidligere gårdskvinnens liv. Aktiv i bygdekvinnelaget gjennom mange år, og deltagelse i flere aktiviteter i bygda har gjort henne mer visjonær enn mange andre. Hun er også opptatt av historier fra nærmiljøet fra eldre dager, og har mye på hjertet.
Oddny forteller om det intervjuet hennes som gjorde mest inntrykk gjennom årene hun skrev for Birkenesavisa.
– Jeg var og skulle lage et intervju av «Mor Olga» på Rugsland, eller Olga og mannen Agnar Espegren, som de het. Hun var 95 år gammel då, og satt i en stol så lita og vever, med sitt blå-gråe hår. Den lille kvinnen gjorde stort inntrykk på meg, da hun fortalte om reisene deres som misjonærer, og spesielt fra jobben da de var i Kina. Det var en atmosfære jeg aldri kommer til å glemme, og jeg husker det som det skulle være i dag.
Timene går sannelig fort når vi sitter i den koselige stuen på Furholt og lytter til alt Oddny kan fortelle.
