– Jeg sitter her hver dag, har sett kunder kommet og gått i fem år, og har førstehåndsinformasjon. Saken er den at de aller fleste av aksjeeierne er flinke til å bruke butikken sin, men det kunne utvilsomt vært bedre. Det legger ikke daglig leder Martijn Huismann ved Nærbutikken på Engesland skjul på.
Birkenesavisa tok onsdag turen innom Nærbutikken og traff Huismann, som nå har drevet butikken i fem år. Her gikk vi igjennom tall, omsetning og betalinger av leie til kommunen. Vi fikk også et lite innblikk i vegdølene sine handlevaner og hvordan de bruker Nærbutikken, sett fra butikklederes innsikt.
I Tenkesmia (Birkenesavisa) denne uken, skriver Silje Bjørnarå Drangsholt (Sp) om «Bærekraftshuset». Der referer hun blant annet til saksfremlegget fra desember i fjor:
– Butikken på Engesland har gått med underskudd de fire siste årene, til tross for at husleie ikke er betalt siste fem år. Omsetningen ligger på ca. kr 4,4 millioner kroner pr år. Butikken gikk med kr 73 000,- i underskudd i 2019. Halvparten av aksjekapitalen knyttet til butikkdrift er tapt.
Daglig leder Martijn Huismann har lest Bjørnarå sin spalte, og mener den bare delvis forteller sannheten.
– Det er ikke riktig at vi ikke betaler husleie til kommunen. Vi betaler ikke mye, men betaler 7 400 kroner i året til kommunen. Det er uansett mer enn «ingenting», sier Husimann. Når det gjelder underskuddet de siste årene, så er det korrekt.
– Siden 2016 og frem til omsetningen i 2020, de fem siste årene, så er Nærbutikken gått med et samlet underskudd på 80 000 kroner.
I 2016 var det et overskudd på 3000 kroner. I 2017 var det et underskudd på 82 000 kroner. Videre var det i 2018 et overskudd på 34 000 kroner. Tallene fra de to siste årene har også variert, der man i 2019 hadde et underskudd på 73 000 kroner, mens man i fjor hadde et overskudd igjen på 38 000 kroner.
Ser man på utviklingen tilbake fra 2013 og frem til i dag, så har omsetningen økt fra 3 694 000 kroner for syv år siden, til 5 117 000 kroner i fjor.
På spørsmål om kundelekkasje og om bygdefolket er gode til å følge opp Nærbutikken og om handlevaner, så er Huismann både klar i talen og noe usikker.
– Vi må huske at det i Vegusdal bor flere eldre mennesker, mange pensjonister og uføretrygdede. De er også med å representere bygda og handelen. Men naturlignok har ikke de de samme forutsetninger for å legge ned penger i nærhandelen, som andre med større og bedre husholdningsbudsjetter.
– Tar vi tallene fra Silje Bjørnarå Drangsholt (Sp), som sier at det er rundt 80 husstander. Gitt at de bruker 6 000 kroner i måneden på handel her, som forespeilet, så vil det være riktig at omsetningen vil øke til 5 760 000 kroner i året. Men slik det er i dag, er dette vanskelige tall å oppnå – nettopp fordi inntektsgrunnlaget hos mange ikke innebærer at man kan bruke så mye penger på matvarehandel i måneden.
– Et annet viktig moment her er at i utkantene av Vegusdal, som rundt Oggevatn, i Vegusdalgrenda og oppover mot Vassgrenda, så bruker rett og slett ikke folk butikken i samme grad, som de nærmere Engesland. Det er et tydelig bilde av situasjonen, forteller Huismann.
I 2011 ble det dannet et aksjeselskap. Der tinget 48 aksjeeiere 80 aksjer til en verdi av 5 000 kroner stykket.
– Hvor flinke er aksjeeierne er til å bruke deres egen butikk?
– Jeg sitter her hver dag, har sett kunder kommet og gått i fem år, og har førstehåndsinformasjon. Saken er den at de aller fleste av aksjeeierne er flinke til å bruke butikken sin, men det kunne utvilsomt vært bedre. Nå diskuteres ny aksjepris i et nytt AS, og det kunne kanskje vært en idé å sette aksjeprisen på et annet nivå, slik at alle innbyggerne hadde følt en tilknytning til handelstedet vårt. Slik det er nå, så er det mange som er flinke til å bruke butikken, men langt fra alle av disse er eller har hatt mulighet til å bli «deleiere», forteller den daglige lederen
– Jeg vil også avslutningsvis legge til at man fremover trenger flere innbyggere og nyetablerte som ønsker å bo og satse i Vegusdal.
