Jeg gjør meg til talsmann for den slanke kommune. En kommune med fokus på kjerneoppgavene – skole, helse, omsorg, og teknisk sektor. Den slanke kommune må la mye annet ligge. I Birkenes kan vi ikke smøre tilbudet breitt ut over. Kommunen må samle seg om det viktigste og sørge for å gjøre det ordentlig.
Samtidig har både partiet mitt, Kristelig Folkeparti, og jeg et sterkt sosialt engasjement. Det er en nær sammenheng her. Bare ved å velge vekk det som kan være «kjekt å ha» vil kommunen ha penger igjen til det som virkelig er viktig. Vi trenger penger til tidlig innsats i skolene. Veldig mye kan utrettes når de barna som trenger det, får et lite ekstra puff i ung alder. Vi trenger penger til å hjelpe våre eldre – enten de bur heime, i kommunal bolig eller på heimen. Dette handler om å gi denne gruppa trygghet når helse, krefter og mot svikter. Og vi trenger vann og avløp til husene våre. Innlagt varmt vann og vannklosett begynner å bli standard. Likevel vet folk på Engesland og enkelte andre steder i bygda at godt drikkevann ikke alltid er en selvfølge.
Kommunestyrets medlemmer må være disiplinerte og prioritere sånn at de som trenger støtte fra fellesskapet, får det. Det er også ei rekke oppgaver som best samordnes av det offentlige – f.eks. renovasjon, brøyting og legging av røyr, selv om utføringa kan gjøres av private. I så måte er kommunen en viktig og verdifull institusjon. Likevel er det ei grense for hva det offentlige skal drive med. Og her er det jeg maner til måtehold. Jeg vil nevne et par områder hvor jeg synes kommunen skal spille ei tilbaketrukken rolle. Både fordi kommunen må prioritere pengebruken der hvor det virkelig trengs. Men også fordi vi får et sunnere og mer livskraftig samfunn når privat sektor – husholdningene, foreningslivet og næringslivet – utgjør de viktigste drivkreftene.
Jeg tror f.eks idrettslagene driver best når de får være frittstående enheter som styrer mest mulig selv. På Birkeland eier idrettslaget anlegget og bestemmer selv hvor, når og hvorvidt de skal bygge ny hall. Kommunen er med som samtalepartner og støtter så langt den kan. Likevel tar idrettslaget de strategiske beslutningene og står ansvarlig for sine valg. Av og til kunne nok enkelte ønske at det var kommunen som eide og driftet idrettsplassen. Men det ville også bety at idrettslaget ville være prisgitt kommunen – med langt mindre selvbestemmelse over forhold som betyr mye for laget.
I flere av partiene i kommunestyret ivrer politikere for en mer aktiv næringspolitikk. Det er snakk om innovasjonshus, kommunalt investeringsselskap og opprettelse av aksjeselskap for å drive næringsarealer sammen med private. Jeg tror ikke kommunen har kompetanse til å gjøre dette på en god måte. Jeg er redd for at kommunen sine ansatte sprer seg på for mange områder. Og jeg tenker resultatet som regel blir best når kommunen konsentrerer seg om sine kjerneoppgaver og overlater kommersiell virksomhet til private investorer, grunneiere og bedriftsledere.
I Birkenes markerte vi lørdag frivillighetens dag. Vegusdal, Herefoss og Birkenes sogn er fortsatt så små at vi fortsatt kan samles til foreningsliv og dugnad. Dette er det største sunnhetstegnet jeg kan tenke meg på et lokalsamfunn. Det frivillige arbeidet har en verdi langt utover arbeidet som utføres. Det bygger lokalsamfunnet: samhold, tillit og fellesskap. Disse verdiene utgjør selve limet der hvor vi bor. Dette limet kan ikke erstattes av offentlig tjenesteyting. Det er når den enkelte av oss gir av vår tid og våre krefter at vi får et eierskap til bygda og føler ansvar for de andre som bur her. La oss derfor være takknemlige for alle de gode tjenestene Birkenes kommune yter hver eneste dag. Men la heimene, lagene og de private virksomhetene fortsatt være de som først og fremst tar ansvar for verdiskaping, bygdeutvikling og framtida til bygda vår.
Torbjørn Bjorvatn
______________________________________________________
Dette er et eksternt innlegg. Standpunktene er skribentens egne.
