Prestene hadde nylig et leserinnlegg i Birkenesavisa. Et leserinnlegg som ble delt på avisens facebook side, noe som gir rom for at dem som følger Birkenesavisa på facebook kan dele sine tanker i kommentarfeltet.
Jeg vil starte med å sitere noen av de nærmere 100 kommentarene som har blitt publisert under dette leserinnlegget.
«Kvalmt, om de jobber som prest, og når det nå er blitt lov å vie likekjønn, så burde de gjøre det eller slutte i jobben sin»
«Slike prester burde fått sparken»
«Skjerp dere. Alle har rett til å elske den de vil.»
«De burde valgt et et annet yrke, er en stor skam, er flau av å være medlem av statskirken.»
«Det er fint med sånne prester! De får mange til å melde seg ut av kirken! Takk til Farstad Dahl og Eikrem! Håper dere blir stående igjen alene.»
«Trist at sånne prester finnes»
«De burde skamme seg begge to.»
«Her setter man seg selv i dommersetet og bestemmer hvem som er verdig.»
«Birkenes må fortsatt ansees som være en del av det mørke fastland.»
Og jeg undres, har alle de som valgte å legge igjen en kommentar i kommentarfeltet, virkelig lest prestenes leserinnlegg? Eller er det kun avisens selvvalgte overskrift som har fått kommentarfeltet til å gløde?
Jeg vil sitere noen linjer fra prestenes leserinnlegg.
«Etter vedtak i Kirkemøtet i 2017 er alle landets kirker åpne for vigsel også av likekjønnede. Alle som vil kan gifte seg i Birkenes kirke, Herefoss kirke og Vegusdal kirke.»
«Vi to prestene i Birkenes er ansatt i et samarbeidsområde med 8 andre prester, prestene i Lillesand og Grimstad. Vi utfører vielser, gudstjenester og begravelser på tvers av menighetene innenfor dette området. Det er prosten, som er ledende prest i samarbeidsområdet, som er ansvarlig for å fordele tjenestene.
Den norske kirke gir prestene frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par. Vi to lokale prestene i Birkenes har valgt å ikke foreta vigsel av likekjønnede på dette tidspunktet. Vi er likevel glade for den ordningen som kirka har vedtatt. Den ivaretar begge sider, og tydeliggjør at det er rom for begge syn i kirka. Alle som ønsker å gifte seg, melder seg til kirkekontoret på samme måte for å finne en ledig dato i den aktuelle kirken. Prest til alle vielser fordeles senest noen uker før vielsen finner sted. Som nevnt er det prosten som har ansvaret for dette.
Alle mennesker er velkommen med i menighetsarbeidet, uavhengig av legning. Kirka skal være et fellesskap med lav terskel og med plass for alle.»
I 2017 ble det vedtatt at alle landets kirker skulle åpne for vigsel også av likekjønnede, samtidig gir den norske kirke prestene frihet til å velge om de vil foreta vigsel av likekjønnede par.
Vi kan gjerne være uenig i både kirkens vedtak og prestenes syn på ekteskapet. Men gir egentlig vårt syn grunnlag til å gi disse to sparken. De holder seg begge godt innenfor de rammene kirken har satt.
Å være raus er ikke å gi slipp på egne meninger, å være raus er å gi rom til andres, til tross for at du ikke deler samme syn.
Prestene sier i sitt innlegg, «Vi er likevel glade for den ordningen som kirka har vedtatt. Den ivaretar begge sider, og tydeliggjør at det er rom for begge syn i kirka.»
Visst vi mener at den norske kirke skal være et sted for alle, vil det da ikke være naturlig at det er rom for disse to prestene også, selv om vi ikke måtte dele samme syn? Eller er tvang den eneste riktige løsningen?
Jeg tror det er fullt mulig å respektere hverandres syn, hverandres overbevisning og hverandres tro, samtidig som vi løfter frem våre egne meninger. Jeg tror det er fullt mulig å kunne være enig om å være uenig, men likevel sammen heve blikket mot det som er større.
På bakgrunn av kommentarfeltet velger jeg å trekke frem en av Birkenes sine prester, Frode. Han er en person mange innbyggere i Birkenes kjenner til og jeg er ikke alene om å sette stor pris på den jobben han gjør.
Flere av de som kjenner han vil beskrive han som et jordnært menneske, med stor omsorg for dem rundt seg. Han har vært til stor hjelp og støtte for veldig mange, uansett alder, kjønn, legning, livssituasjon, meninger og følelser. Frode er ikke den som står på barrikadene, men han ønsker å samtale rolig og bidra med sin hjelpende hånd der han kan. Han «piffer» opp konfirmasjonsundervisningen, deler oppmuntrende ord i sine gudstjenester, men vell så viktig gjør han det utenfor kirkens fire vegger.
Jeg ønsker til slutt å svare opp enkelte av kommentarene som er blitt postet under leserinnlegget, og jeg vil gjøre det med å snu dem til spørsmål. Spørsmål som nødvendigvis ikke må besvares, men som kan henge der i luften.
Er det virkelig trist at en slik prest finnes?
Burde han egentlig gå å skamme seg?
Og er han ikke verdig sin stilling?
Jeg ønsker ikke å bidra til enda et kommentarfelt hvor disse menneskene får gjennomgå. Derfor valgte jeg å be Birkenesavisa om å ikke publisere dette innlegget på facebook, med et åpent kommentarfelt. Jeg ønsker ikke å bidra til en slik samfunnsdebatt som vi har sett i kommentarfeltene den siste tiden her i avisa. Jeg respekterer at Birkenesavisa ikke ønsker å imøtekomme det, men jeg håper inderlig kommentarfeltet kan preges av respekt.
Silje Bjørnarå Drangsholt
____________
Leserinnlegg
