Det hormonhermende stoffet Bisfenol A (BPA) blir spredt i naturen via vindturbiner. Små konsentrasjoner av dette stoffet skader forplantningsevnen til mennesker og andre organismer.
Norweas «Faktaark: vindkraft, plast og Bisfenol A» av 26. mars 2021 bekrefter at vindturbiner inneholder epoksylim, som inneholder Bisfenol A. Rotorbladene utsettes for slitasje når vindturbinen sviver, noe som fører til at disse stoffene kommer ut i naturen.
Planlagte Oddehei og Bjelkeberg vindkraftverk trenger dispensasjon fra 100-meters avstandskravet til vann- og vassdrag, jfr. Statsforvalterens bekreftelse på kommunestyrets dispensasjonsvedtak. Det er kjent at vindturbinene planlegges plassert i nedslagsfeltet til et vernet og lakseførende vassdrag.
Miljøvernforbundet sendte 15. februar 2021 høringssvar om miljøverstingen Bisfenol A til EUs kjemikalieregister: «Bisfenol A, og lignende stoffer er blant de mest problematiske som nå finner veien ut i drikkevann, vassdrag og våre havområder i større og større mengder.»
Årsaken er at dette stoffet i ganske små konsentrasjoner skader forplantningsevnen til mennesker og andre organismer.
Et av de største problemene er den enorme økningen av epoxyforbindelser i rotorbladene i vindkraftanlegg og bransjen mangler fullstendig en sirkulærøkonomi for avhending. Dette er spesielt alvorlig da Bisfenol A er en av bestanddelene i vingene. Vindturbiner utplasseres i stadig tøffere og mer krevende miljøer, og slitasjen gir avskalling i form av små partikler, såkalt mikro/nanoplast. Rotorblader med en hastighet opp mot 300 km/t ytterst på bladet, fører til økt slitasje når de kommer i kontakt med regn, støv, saltpartikler og hagl. I Norge har vi mye mer krevende forhold enn lengre sør i Europa.
Når vi tenker på plastforurensning i havet, i vassdragene og i drikkevannet, er det lett å dra en sammenligning til «plasthvalen» som dreiv død i land for noen år siden. Den hadde spist store mengder plast som den trodde var mat. På samme måte vil de små partiklene som skaller av fra et rotorblad flyte rundt i vannmassene og oppfattes som mat av dyreplankton og andre små organismer. Større partikler kan også bli spist av krepsdyr eller fisk. Det som er spesielt urovekkende er at Bisfenoler og andre giftstoffer frigjøres fra partiklene når de kommer inn i tarmsystem som har et surt miljø med lav pH. De løses også ut med økende temperaturer, og konsentreres oppover i næringskjedene. Til slutt vil mye av de giftstoffene vi slipper ut havne på vårt eget middagsbord og drikkevann.
Ruth Kylland Martinsen
Felleslista SV/MDG
___________
Leserinnlegg
