Ruth Kylland Martinsen i Tenkesmia: – Hverdagen for oss og våre barn – deltid, fulltid og overtid?

Prosjekt Heltidskultur har som målsetning at flest mulig skal jobbe fulltid.

Lekser ble innført i en tid da elevene gikk annenhver dag på skole, og de daglige skoletimene var få. Nå er skoletimene mange nok til at vi må kunne si at barna går fulltid på skolen.

Når Prosjekt Heltidskultur blir drøftet i kommunestyret, synes jeg flere ganger å ha vært vitne til en meningsutveksling omtrent som følger: Det er de som er opptatt av at ikke alle er i stand til å jobbe fullt, av ulike årsaker, men at også disse skal inkluderes i arbeidslivet. Så er det de som mener at fulle stillinger ikke må være et mål i seg selv, men at det er bra for de det passer for. Og så er det de som mener fulle stillinger ER et mål for alle, såfremt arbeidstaker er i stand til det. Og så kommer det frem at Prosjekt Heltid er et flott prosjekt, der alle får formidlet hva som passer for dem som en del av prosjektet. Og så stemmer de aller fleste for at Prosjekt Heltidskultur skal fortsette i kommunen vår.

Jeg har ikke tatt ordet når temaet er Prosjekt Heltidskultur. Jeg sitter og er enig med alle i det de sier, og så stemmer også jeg for at Prosjekt Heltidskultur skal fortsette.

Men tanken min går kanskje en tur om de åtte åra jeg jobbet fulltid som hjemmeværende med våre etter hvert 4 barn født i løpet av 5 år, og hvor glad jeg var for at vi hadde investert så moderat i jordisk gods at dette var en mulig fulltidsstilling for meg.

Så vandrer kanskje tanken videre til valget vi gjorde om å starte drift på gården etter de åtte åra, i stedet for at jeg gikk ut i jobben jeg hadde utdannet meg til. Den umiddelbare årsaken til dette valget var at det der og da kun var fulltidsstillinger jeg kunne søke på. Og for meg var det ikke aktuelt å jobbe fulltid utenfor heimen med fire enda ganske små barn. Resultatet av fulltidskulturen i for meg aktuelle stillinger ble en, og etter hvert to, arbeidsplasser på gården vår. Og disse stillingene ble etter hvert definitivt fulle.

Noen sa til meg at dersom man skal være i full stilling som foreldre, så kan det ikke forventes at man har overskudd til å bistå sine barn med lekser. Her er selvsagt som alltid stor variasjon i hva som er mulig. Samtidig vet vi at lekser er vanskelig å tilpasse til den enkelte elev, og oppfølgingen foreldre har mulighet til å gi er av ulike årsaker forskjellig.

Om vi nå tar meningsutvekslingen fra kommunestyret om Prosjekt Heltidskultur med oss over til barnas skole, så kan vi si at alle ikke er i stand til å nå de teoretiske læringsmålene, av ulike årsaker. Også de skal inkluderes i opplæringen og ha utbytte av den. Så kan vi si at de teoretiske læringsmålene ikke er et mål i seg selv, men at det er bra for de det passer for. Livet er så mye mer enn teoretiske fag. Og så ER de teoretiske læringsmålene et mål i seg selv, såfremt det er mulig for eleven å nå dem. Og så er det viktig at alle barna på ulike måter selv får formidle hva som passer eller er mulig for dem som en del av skolegangen.

For kravene og forventingene til barna våre skal vel ikke være større enn til oss voksne? Fulltid er vel nok, om de ikke også skal ha overtidsarbeid i form av lekser?

Det er så utrolig mye barn skal lære av sosiale ferdigheter, lek, fysisk utfoldelse og andre sosiale aktiviteter, at vi ønsker å la ettermiddager og kvelder være åpne for nettopp denne læringen.

Dersom lekser ikke er en nødvendighet, tenker vi i Felleslista SV/MDG at kommunen i den grad det er mulig for oss skal roe ned hverdagen for familiene. Vi synes det er spennende at vi i kommunestyret før påske fikk med oss flertallet på en utredning om hvordan leksefri skole vil kunne fungere på de ulike skolene i Birkenes, og i ulike klassetrinn.

I samme kommunestyre ble det vedtatt at READ Agder skal innarbeides i Birkenesskolene. Veldig forenklet kan vi si at intensjonen med READ er at lesing skal være en naturlig aktivitet man bare gjør – uavhengig av lekser. Dette ser ut som et spennende og godt prosjekt.

Birkenesskolenes dyktige ansatte jobber dessuten for å tilpasse opplæringen som gis til våre barn, og rapporterte i samme kommunestyre at de opplever å lykkes mye med dette.

Vi heier på dere!