Lølands Mekaniske Verksted ble starta av Arne Løland på Løland i 1971, og kan dermed feire 50 års jubileum i år.

Nå som da driver de med alt innen maskinering, sveis, platearbeid og industrirørlegging, både i rustfritt og i aluminium. De første årene holdt de til i fjøset rett over veien. Lokalet de hører til i nå ble bygd i 1975, og fikk en oppgradering og påbygging en gang på 90-tallet.

Viderefører arven

Lølands Mekaniske Verksted var på mange måter synonymt med Arne Løland, og ble viden kjent for å kunne fikse det aller meste. Arne har gitt seg, men arven føres videre, da dagens ansatte er godt opplært av bygdas Reodor Felgen og tusenkunstner, og de setter sin ære i å løse alle oppdrag, store eller små.

Etter at Arne selv gav seg i 2016 kjøpte sønnen Ole Jørgen Løland og Jonny Hauge seg inn i driften. Jonny med 55 prosent og resten til Ole Jørgen. De jobber begge i bedriften, sammen med Esben Igland, og for tiden innleide Svein Kjetil Holm.

– Vi kan litt om det meste, men skal jeg fremheve noe, må jeg jo si at vi er gode på TIG-sveis og spesialsveis på aluminium og syrefast. Vi er og gode på å reparere, ikke bare bytte ut deler, sier Hauge. Han legger til at de har gått i god skole hos Arne, også at de har litt å leve opp til. Men Arne var flink til å lære videre, og jeg tror vi kan det meste av det han gjorde. Vi prøver å bære arven videre.

Altmuligmann, oppfinner og sykkelreperatør Reodor Felgen er det store forbildet på Lølands Mekaniske Verksted, og et stort bilde av verkstedet på Flåklypatoppen pryder store deler av kontoret på verkstedet. Hvem som er hvem av Solan, Ludvig og Reodor, fra Aukrusts univers, er de ikke helt enige om, men de enes fort om at Arne er ganske lik Reodor Felgen

Forenkler og effektiviserer

– Det har hele tiden vært viktig å effektivisere prosessene, og kravene er skjerpa med hensyn til både kvalitet og kostnad. Arne var alltid klar på det og oppfordret til å tenke selv, og lete etter forbedringer av driften. Gjør vi samme operasjon mange ganger søker vi alltid å forenkle disse prosessene. Vi lager ofte egne jigger for slike arbeidsoppgaver. Det kan være det tar litt tid å lage disse løsningene, men i det lange løp har vi igjen for det, sier Hauge.

Det er ikke sikkert alle våre lesere har et nært forhold til jigger. På wikipedia er det forklart slik. «En jigg er en ramme eller et sett med verktøy for å lage større gjenstander som krever at de forskjellige komponentene sitter sammen på en bestemt måte under montering eller at mange like komponenter skal utformes på samme måte».

Varierte jobber

Jonny Hauge begynte i lære ved bedriften i 1997 eller – 98, og tilbragte mye tid i verkstedet ved siden av skolegang, og var ikke vond å be da Arne gi seg og la andre videreføre driften. Bedriftens andre eier Ole Jørgen Løland begynte i 2016 da han kjøpte seg inn i firmaet sammen med Jonny. Selv om han til en viss grad er vokst opp i verkstedet valgte han en annen arbeidsgiver etter skolegangen. Da han startet på Løland for fem år siden kom han fra jobb i oljeindustrien og NOV. – Jeg så at nedgangen kom, og at jobbene ville ryke, og skiftet beite. Jeg har også jobbet som biloppretter i 7 år, sier Løland.

Esben Igland har jobbet i firmaet siden 2006, med et lite avbrekk fra 2014-2017. – Da måtte jeg hjem igjen. Det er ikke så mange igjen av denne typen verksted. Her er det mye variert jobbing, og folk kan komme inn og få ordnet ting med en gang, sier han. De tre årene Esben jobbet i et mer vanlig verksted opplevde han at det var mye serieproduksjon.

– Det er ikke for alle det. Jeg synes det er gillere med variert arbeid, og det er det i høyeste grad her, sier Esben.

Svein Kjetil Holm har vært tilkalt ved behov fra 2014, også han har fått god fartstid i bedriften.

Det er en grei mann å spørre. Lettvinn å ha med å gjøre, god erfaring og godt kjent i verkstedet, går av seg selv, er noen av tilbakemeldingene han får fra kollegene.

– Det er ikke så lett å få tak i folk. Kommer man fra arbeidsoppgaver i et større verksted, kan det være vanskelig å løpe til og fra varierte jobber. De er ofte ikke allsidige nok, sier Igland.

– Ja, man blir allsidig av å jobbe her. Det har også lærlingenemnda merket seg, og de er alltid interessert i å få sendt lærlinger hit, skyter Løland inn.

Det er ingen lærlinger for øyeblikket ved Lølands Mekaniske Verksted, men de tar inn en lokal lærling til våren. Det er 18-åringen David Seljås, fra Dalane. Han er født og oppvokst i verksted, og er veldig erfaren til tross for alderen.

– Han bryr seg bare om skruing, og har vært mye her allerede. Det er ofte slik at det er han som gir oss tips og hjelper oss, sier Hauge.

 Fleksible

Løland Mekaniske har mest småkunder, men har og noen store faste kunder, slik som «Glassfiberen». Det er en stor kunde hvor de produserer mye slitedeler til.

– Tilbakemeldingene vi får fra kundene er gode. I stedet for å skifte ut deler, prøver vi å reparere dem. Det er ofte billigere. Vi scorer høyt på fleksibilitet, og at vi kan hive oss rundt når en maskin skjærer seg eller lignende. Når det gjelder arbeidsoppgaver så gjør vi litt av hvert alle sammen, og hver og en av oss kan nok det meste. Like fullt har hver av oss sine ekspertfelt. Esben for eksempel tar spesialsveisinga, mens vi andre har våre spesialiteter, sier Hauge.

Gasellebedrift

Omsetningen har økt jevnt og trutt. Faktisk så mye at de ble nevnt i Dagens Næringslivs årlige Gasellekåring. For å bli gasellebedrift er det flere kriterier, men et av dem er at bedriftene må kunne vise til en dobling av omsetningen over en fireårsperiode. Lølands Mekaniske verksted troner øverst på denne listen for kommunens del. De har en omsetning på 4,8 millioner kroner, noe som er en vekst på hele 178 prosent.

– Joda det går bra, og vi har hatt god vekst, selv om fjoråret ikke var det aller beste. De siste åra har vi hatt noen lange og gode jobber i Sverige. 2019 var nok toppåret vårt, mens 2020 ble preget av korona. Vi ansatte var litt hjemme, og industrien gikk tidvis på sparebluss og trengte mindre slitedeler, forteller Hauge.

De har mye liggende av saker, men flere som ikke haster og de kan skyve på om det dukker opp mer presserende oppdrag. Blir det roligere tider kan de bruke tiden til å produsere slitedelene som går jevnt og trutt.

– Vi har og hatt noen jobber for Byglandsfjord Meieri. De har gamle spesial maskiner fra 60-tallet som man ikke får deler til. Det er gøy å lage deler til dem. Med et sveiseapparat og en dreiebenk fikser vi det meste, sier Igland.

Vi er ikke eksperter på alt, men kan mye om forskjellig ting, og det er gøy å få til ting som andre har gitt opp, avslutter han.

 

_____________________________________________

ARNE LØLAND forteller

 

Arne Løland etablerte Løland Mekaniske Verksted i låven på Løland i 1971. I 1975 flyttet han verkstedet like over veien, inn i nybygd verkstedlokale. Før han startet for seg selv hadde Arne Løland 7 år bak seg ved «Skruefabrikken», og ett år ved Amund Svendsens Mekaniske verksted.

– Jeg lærte mer på ett år der, enn jeg gjorde på de syv årene ved skruefabrikken, sier Arne. Nettopp et slikt allsidig og variert verksted, med fokus på å finne løsninger og reparere fremfor å skifte ut ting, har han gjort sitt ytterste for å lage selv også. Tilbakemeldingene fra mange tyder absolutt på at det er et slikt sted. Og etter et besøk på Lølands Mekaniske Verksted ser vi at Arnes arv lever videre i beste velgående.

– Ja, det er godt det er liv laga, og ikke bare et hobbyverksted, medgir han. Arne er stadig oppom verkstedet for å pusle med småting, men driften legger han seg ikke noe oppi lengre.

Om han skulle nevne noe av oppdragene han husker best så er det blant annet 1000 kumlokk til Gardermoen, samt utallige kilometer rekkverk til både E6 og til jernbanebroer.

– Etter disse jobbene var det tydeligvis noen som trodde vi var et stort verksted. Vi ble nemlig forespurt om vi kunne være med å ta ned den store Ekofisktanken i Nordsjøen. Det er en av få jobber jeg har sagt nei til, ler Arne.

(Private bilder: Arne Løland)