Odd Gunnar Tveit: – Noe som er positivt med å være med i politikken, er det vennskapet vi får på tvers av partiene

 

Noe som er positivt med å være med i politikken, er det vennskapet vi får på tvers av partiene. Hvis det er noe, så tar vi kontakt med andre partier og prøver å få flertall for vært syn. Til og med sosialister kan være voldsomme trivelige folk. Ufattelig, men den grønnes kommunestyremedlem Ruth er så koselig at ein kunne tro vi var partifelle. Helt til vi prater politikk. Ja for da er hun helt på ett grønt jorde. Gøy når en tar en politiker kraftig i debatten og etterpå kan ha kaffe og de blå lefsene (plasten er blå) og prate som ingenting skulle være sagt. Ja for ordførerlønna etter valget ble så høy at vi får klare oss med de blå lefsene under kommunestyremøtene. Det er i iallfall ikke for bevertningen at jeg holder på i årevis med kommunepolitikk. Men jeg liker de blå lefsene.

Rart å tenke på at det er jeg og Anders Christiansen som har vært lengst sammenhengende i politikken. Men Arild Windsland har vel hatt flest perioder, men har hatt noen pauser av og til. Under striden i FrP for noen år sia fikk jeg masse støtte og oppmuntring fra folk fra andre partier i Birkenes. Det var heilt fantastisk, og det kommer jeg aldri til å glømme.

Det er vel ikke alle vindmøllemotstandere som kan skille politikk og person.

Savner Roald Mollestad, Nils Olav Eikenes, Ole Tobias Haugland, Thorvald Svaland, Harald Vestøl og andre som har gitt seg i politikken. Kan ennå huske historiene til Roald og Harald på uformelt samvær. Hadde ikke holdt ut i politikken hvis vi ikke kunne skille person og politikk.

Eller partifelle Karl Sollie som har måtte leve med mine uttalelser i over 20 år, og som ikke har sagt ett skjevt ord til meg på tross av at vi har vært uenige i enkeltsaker. Eller vi har ikke sagt ett skjevt ord til hverandre.

Noe jeg setter pris på er for eksempel Dagfinn Topland. Jeg er sikkert like mye for vindkraftutbygging i Birkenes, som Dagfinn er imot. Ja i den saken er vi som natt og dag, eller som stripene på en sebra. Tenkte kanskje at nå blir det ikke mere kaffe på meg hos Dagfinn. Tenkte kanskje at det vennskapet snart var borte. Så kunne en tenke at det ville være vanskelig å omgås. Men vi klarer å skille person og sak. Dagfinn stiller opp på drikkestasjonen når jeg arrangerer maraton, og jeg er somme tider på søndagskaffe hos Dagfinn. Dessverre alt for sjelden på grunn av at jeg løper langturen på søndagen.

Jeg vil skrive litt om næringspolitikk. Er opptatt av å bevare butikkene i kommunen. Hvis vi vil beholde butikkene i kommunen, så er det ikke naboen som må bruke butikken. Nei, det er jeg som må bruke den. Hvis en kjører land og strand rundt for å få varene noen kroner billigere, så kan en ikke klage hvis Byggsenteret, verkstedene eller andre butikker blir nedlagt.

Jeg skulle skifte dekk på framhjulet på ein traktor. Nå vil jeg ikke henge ut noen dekksenter. Men jeg var overbevist om å kjøpe dekk på et dekksenter mellom Moisund og Evje. Ja, det er det billigste. Vi fikk ein pris som var på 900 kroner. Det sa jeg på Birkeland bil. Så når jeg fikk regninga på dekket fra Birkeland bil, så kom det på 913 kroner. Jeg var svært fornøyd. Når jeg kom heim og sa prisen til sønnen min, som hadde ringt på dekksenteret i nedre Setesdal, ja da viste det seg at jeg hadde hørt feil. Prisen var 960. Dermed sparte jeg 47 krone pluss bensin. Tjente inn ei kjøpeblautkake ved å benytte meg av det lokale dekksenter. Så moralen er. Spør først på Birkeland. Men det er klart at de må kunne konkurrere i pris og være serviceinnstilte. Jeg har aldri vært hos frisør i heile mitt liv (da vil kanskje noen si, at det kan vi se). Men hvis jeg en gang skal til frisør, så blir det på Birkeland.

Jeg er så begeistra for at vi har en lokal bank. Vi hadde Nordea i mange år. Det var en grei bank, og spesielt når de hadde bank på Birkeland. Men etter hvert så ble det utrivelig å være i banken. Så når vi fikk flyttet lånene, kontoene og forsikringene til Birkenes Sparebank, ja det var en stor dag. Vi blir fantastisk godt behandla i banken. Det kan ikke bli bedre.

Når noen kommenterer at jeg må ha mye penger når jeg har fått nokså ny traktor, så siterer jeg en moderne utgave av et bibelvers. Banken var villig, og kjødet er skrøpelig.