Ny kommunal Temaplan for idrett og fysisk aktivitet: Når det bygges nye anlegg, trengs det mer midler til økt drift

TOBIAS JORDE. Rydding, graving og anlegg med stier, plen og trær ved ruinene etter Tobias Gunvaldsens gård sentralt på Birkeland, er et av tiltaka som er gjennomført i henhold til forrige Temaplan.

I siste kommunestyremøte før jul vedtok våre folkevalgte ny Temaplan for idrett og fysisk aktivitet for de neste fire åra. I denne inngår folkehelse, friluftsliv og kulturbygg. Nå er den oversendt til Agder fylkeskommune og andre.

Planen er svært innholdsrik og konkret – og den er laget av kommunens kulturleder, Wenche Flaa Eieland.

I oppsummeringa heter det, at Birkenes kommunes hovedvisjon er: Sammen skaper vi vekstmiljø for alle. Dette skal bygge på følgende verdier: Sprek, ekte og dyktig.

I kommunens satsing på idrett og fysisk aktivitet er målet å tilrettelegge idrett- og friluftstilbud som skaper gode opplevelser og gir bedre helse, trivsel og livskvalitet.

Knytta til strategier pekes det på å opprettholde og øke det gode samarbeidet med lag og foreninger slik at det er et godt organisert idrettstilbud både på Engesland, Herefoss og Birkeland. Videre skal kommunen, i samarbeid med flere aktører, vurdere muligheten for å bygge en ny flerbrukshall på Birkeland.

Videre nevnes det store potensialet som ligger i korte avstander til grøntområder og natur for de fleste innbyggerne, et godt samarbeidet med frivillige i forhold til tilrettelegging for friluftsliv og vedlikehold av friluftsområder – og videreutvikling av anlegg som stimulerer til uorganisert aktivitet nær der folk bor, via anlegg ved skoler, barnehager og boligområder.

På motstående side vil leserne våre se en oversikt over alt det frivillige med stor dugnadsinnsats, sammen med Birkenes kommune, har fått til de siste fire åra – og som har blitt gjort mulig med økonomiske bidrag fra lokalt næringsliv, offentlige støtteordninger og stiftelser.

Innledningsvis i den nye Temaplanen ulike erfaringer som er gjort de siste fire åra. Blant det som «har fungert bra», nevnes:

 Planen har utløst midler til en rekke prosjekter. Det er gjennomført 35 anlegg. 10 anlegg i regi av frivillige og 25 anlegg i regi av kommune. 25 av disse har mottatt spillemidler/statlige tilskudd. Til sammen er det investert drøyt 10,5 millioner kroner over 4 år. I denne totalsummen har Birkenes kommune bidratt med nesten 2,7 millioner kroner. Det mest kostbare kommunale anlegget har vært rehabilitering av Birkeneshallen med nytt gulv, nytt lys og rehabilitering av garderobene. Herefoss IL har bygd det mest kostbare anlegget i perioden til nesten 3,3 millioner kroner. Når man trekker fra spillemidler (1 million kroner) og kommunal andel (0,2 million kroner), har Herefoss IL selv stått for ca 2 millioner kroner som utgjør tilskudd fra næringsliv, stiftelser, egenkapital og dugnad! De har nå fått en flott kunstgressbane og friidrettsanlegg til gode for alle på Herefoss, og de har lagt ned en imponerende dugnadsinnsats.

 Det er hentet inn 2.647.300 kroner i spillemidler/andre statlige midler. Differansen utgjør dugnadsinnsats og egenkapital fra frivillige foreninger samt sponsormidler fra næringsliv. Spillemidler bidrar til stort engasjement hos de frivillige lagene, og de legger ned en enorm dugnadsinnsats. Verdt å nevne at deler av næringslivet også er gode til å støtte når de frivillige bygger anlegg som er åpne for alle.

 Det er 3 statlig sikra områder i Birkenes kommune. Det er deler langs Tovdalselva (Elveplassen/Teinefossen), deler langs Berse og Dikesholmane i Ogge. Det er laget egne forvaltningsplaner for disse områdene, noe som er et krav for å kunne søke om statlige midler til tiltak i disse områdene. Denne ordningen er viktig og har tilført Birkenes midler til gode tiltak.

 Når det gjelder kulturbygg og kulturminner er ikke totaltallene tatt med her, kun den kommunale andelen som har vært på 375.000 kroner. I denne summen ligger 150.000 kroner til nytt møllebygg på museet.

Knytta til det som «kan forbedres og følges opp i ny plan» i kommende fire år, står det blant anna:

 Birkenes kommune har i alle år sluppet meget billig unna når det gjelder bygging og drift av idrettsanlegg. Idrettslagene er de som har bygget idrettsanlegg og tatt størstedelen av kostnadene. Det har vært flere møter mellom idrettslagene og kommunen de siste årene i håp om å få kommunen til å ta større ansvar for bygging og drift av idrettsanlegg. Det er en stor utfordring for de frivillige å stå for så stor andel av byggekostnadene som de har gjort. Det burde vært bedre samarbeid mellom kommune og frivillige når det gjelder bygging og drift av idrettsanlegg, og det er et mål at dette vil forbedres i kommende periode.

 Ha mer fokus på drift av nye anlegg. Når det bygges nye anlegg, trengs det mer midler til økt drift. Ansvar for drift må avklares tydelig før anlegg bygges. Dette gjelder spesielt kommunale anlegg. De frivillige er stort sett flinke til å vedlikeholde sine anlegg.

Heile Temaplanen er tilgjengelig på postlista på Birkenes kommune si heimeside på internett. Og den er også tilgjengelig i trykka utgave på Biblioteket og på Servicetorvet på kommunehuset.