Det var stor jaktglede da barna i Bjønnhiet i Kulturbarnehaven Grasham inntok Tveideskauen torsdag formiddag.

Ved 10-tida ble det plassert ut sju svært så unge skyttere på post langs veien ut til Slettane. Det ble hysja og speida. Spenninga var til å ta og føle på.

Bak seg hadde barna tre uker med forberedelser. Uskyldige og fargerike geværer var laget av de eldste barna – med stor flid.

På en sånn solrik dag var det en rein nytelse å sitte på post. Ganske vindstille var det også. Snart kunne de mange små driverne høres tydelig borte ved Gillarhaugen ved veien ut til Torvmyra.

Bare noen minutter etter hørtes den umiskjennelige lyden av elg. Og mellom trestammene skimtet skytterne et villdyr på flukt.

Aldri før har det vært avfyrt så mange skudd for å felle en elg birkenesskauene. Fra samtlige skyttere på post lød det PANG, PANG, PANG, PANG, PANG, PANG, PANG, PANG og atter PANG.

Fra alle kanter stormet det yrende, lykkelige barn fram mot det livløse byttet.

Fintellinga viste at geviret hadde 1-2-3-4-5 – 6 tagger. Og stolte jegere kunne avbildes med sitt trofé.

«Gråtassen» til Bygdemuséet ble henta for frakt av elgen.

På slakteplassen nådde jaktpraten nye høyder, og faguttrykka om flåing og behandling av byttet kom tett. Det var tydelig at en del av barna fra grender rundt i bygda hadde kjennskap til ordentlig elgjakt.

Barnehagens daglige Leder, Marianne Storeide, fortalte til Birkenesavisa at en av de ansatte sist lørdag hadde skutt sin første elg. Både elghode og hjerte var tatt med til Kulturbarnehaven, og var blitt gjennomstudert av barna. Sånn kan en ny generasjon lære hvor mat kommer fra.

Så var jaktas høydepunkt inne. Hvem skjulte seg inne i elgdrakta. Spenninga og utålmodigheten var stor.

Ut av sitt «gode skinn» kom en smilende ordfører Gyro Heia til syne. Og etter latteren hennes å dømme, var det hun som hadde det aller gøyest. Hun hadde hørt litt av hvert fra barnlige munner.

Og de små jegerne fikk masse skryt for sin dyktighet og innsats av Gyro ordfører.