Fargene som forsvinner

KIWI: I 2010 holdt Kiwi til i dette bygget på Strøget. Den gang var bygget gult. FOTO: Google Streetview

På ti år har klassiske farger forsvunnet fra Strøget.

I mars og april 2010 kjørte søkegiganten Google gjennom sentrale deler av Birkeland med kamera på taket. Bildene fra den gang vitner om ei bygd med en betydelig friskere fargepalett enn det dagens Birkeland kan skryte av.

I et land der grått og hvitt har toppet salgsstatistikken for utendørsmaling i flere år, skal en endring være underveis, meldte NTB i fjor. Over hele landet er trenden med grånyanser tydelig, og flere plasser ropes det varsko.

– Den fargeløse trendbølgen er i ferd med å nå sitt metningspunkt. Det er allerede tydelig i interiører, og diskusjonen går høylytt innenfor arkitektur. Endringen kommer også der, sier fargeekspert Dagny Thurmann-Moe i Koi fargestudio til NTB.




Identitet og fargekultur

På Birkeland har flere gule bygg blitt malt om til farger i gråtoner. Mette L’orange er professor i farge ved Kunsthøgskolen i Oslo og Universitetet i Bergen. Hun tror en av hovedårsakene til at så mange hus i dag er grå eller hvite, er at folk ikke tør å skille seg ut og bryte den minimalistiske trenden.

– Men det er mange måter å få hjelp og inspirasjon på. Man kan se hva det er historisk tradisjon for der man bor, og finne ut om stedet har en egen identitet og fargekultur. Man kan også vurdere fargen opp mot nabohusene og tenke seg hva slags gate eller miljø man er med på å skape, sier hun til NTB.

L’orange synes at man har et visst ansvar for å opprettholde tradisjonen. Men hun råder også folk til å legge seg opp mot fargene som hører til stilen og tiden huset ble bygget i.

– Det kan også være en idé å gjøre en fargeundersøkelse i malingslagene som forteller hvilken farge huset først hadde, om man ikke vet det fra før, sier hun.


Vanskelige farger

Flere norske byer og steder har lagt ut fargeveiledere til folk som trenger råd og inspirasjon. Noen av dem er laget på grunnlag av farger fra historiske hus, mens andre har en friere palett. Fargeveilederne finnes blant annet for steder som Trondheim, Røros, Fredrikstad, Voss og Kristiansund, og interessen rapporteres å være stigende.

Mette L’orange er ikke i tvil om at folk trenger hjelp til å velge farger.

– Dette begynte for alvor å bli vanskelig på 1970-tallet. Da skjøt industriproduksjonen av maling fart, det kom et utall farger å velge mellom, og vi tok etter hvert i bruk NSC-systemet som offisiell standard, sier L’orange, og forklarer:

– I møte med alle disse fargekodene tror jeg nok mange har gjort det enkelt for seg selv og landet på grått og hvitt. Min erfaring er at en god diskusjon og prøvestrøk kan gi andre resultater, særlig om man søker hjelp hos fagfolk, for eksempel hos designere eller kunstnere med fargeutdanning.