Stemningen var mildt sagt god hos familien Uldal på Birkeland mandag. Da ble det klart at yngstemann Martin (18) har fått plass på U23-landslaget i skiskyting.
– Ja, det var veldig gøy, sier hovedpersonen nøkternt.
Han har hatt et døgn på å fordøye nyheten om at han er tatt ut på neste sesongs juniorlandslag i skiskyting. Etter å ha tatt sammenlagtseieren i norgescupen forrige vinter og stafett-gull i junior-VM og 2. plass i norgescupen sammenlagt denne vinteren, følte han at han hadde en fair sjanse til å kapre en plass blant skiskytterforbundets utvalgte. Men det var flere usikkerhetsmomenter.
Hadde god magefølelse
– Jeg hadde en ganske god magefølelse, men var fortsatt litt spent. Jeg visste jo ikke om landslagsledelsen tenkte på uttaket på samme måte som meg og om det i det hele tatt skulle bli nok plasser, forteller Uldal til Birkenesavisa.
Landslagsstrukturen for neste sesong ble nemlig klar først for et par uker siden. Før dét var det høyst usikkert hvor mange nye løpere som ville få plass på landslaget.
– Det kunne bli alt mellom en og tre, forteller Martin Uldal.
Hadde det blitt én, så hadde valget garantert falt på Figgjo-løperen Martin Nevland, som ble selve VM-kongen under vinterens junior-VM med tre gull. Det ble tre. Dermed ble det plass til både birkenesingen Martin Uldal og tromsøværingen Trym Silsand Gerhardsen, som vant norgescupen i 19-årsklassen sammenlagt.
Var plaget av sykdom
Dermed har Martin Uldal nådd to av sine hittil største mål som skiskytter: deltakelse i junior-VM og landslagsplass.
– Jeg begynte å tenke på det før sesongen begynte, men ble litt usikker på om jeg ville ha mulighet til å klare det da jeg var så mye syk i fjor sommer. Men da sesongen starta og jeg kjente at formen begynte å komme, ble jeg mer gira på å klare det og satte det som et mål, forteller 18-åringen.
Han har imidlertid ikke brukt mye energi på å tenke på landslagsplass gjennom vinteren.
– Det er bare noe som ligger der i bakhodet, ikke et spesifikt mål som du jobber mot. Det er der, og gjør du det bra, så vet du at du har muligheten, presiserer han.
– Hvordan er det å være landslagsløper?
– Jeg har bare vært det i én dag, så det vet jeg ikke, men det er jo gøy. Vi får se åssen hverdagen blir. Jeg tror den blir bra, gliser 18-åringen.
Topp treningsmotstand
Han har naturlig nok heller ikke rukket å sette seg inn i hva en plass på landslaget bringer med seg av goder i form av økonomisk støtte, utstyr og tilrettelegging. Én ting er han imidlertid sikker på; det kan ikke være noe minus å være en del av en treningsgruppe med de beste juniorløperne i landet.
– Det er kanskje det største godet, det treningsmessige, det å ha noen å strekke seg etter på trening, bekrefter han.
Når første landslagssamling finner sted er fortsatt i det blå. Først må landet komme seg gjennom koronaepidemien. Det betyr at birkenesingen har tid til å bli frisk i den nyopererte skuldra. De siste par ukene har han tilbrakt hjemme på Birkeland, hvor det stort sett har gått i lett sykling på spinningsykkelen, med høyrearmen i fatle.
