To birkenesinger er kalt inn i kampen mot koronaviruset.
– I den situasjonen vi har nå er det viktig å ta vare på de ansatte. De er i en utsatt posisjon og er ofte i smittesituasjoner, flere av dem er naturlig nok bekymret. Mange er i karantene, mens andre må inn i andre funksjoner. Vi legger om store deler av driften, og nye rutiner skal etableres. Det er et utfordrende arbeid som ingen av oss har væt med på før, sier Bjarne Bjorvatn til Birkenesavisa.
Både Randi Eikeland og Bjorvatn er vervet inn som smittevernleger i kampen for å bekjempe koronaviruset ved Sørlandet sykehus. Bjorvatn har sin bakgrunn som professor i infeksjonsmedisin, og skal være vel kjent for avisas lesere.
Eikeland er fra kjent legeslekt på Birkeland, hun bor rett nok i Froland, men hun kom til Birkeland som 10-åring. Hun fikk oppveksten her, og regner seg fullt og helt som birkenesing. Hun er sykehuslege med bakgrunn som nevrolog.
Hun hadde til nylig en todelt stilling med tre dager ved Flåttsenteret og to dager i uken ved barneavdelingen. Begge disse avdelingen blir for tiden nedprioritert og ressursene satt inn i koronakampen.
83-årige Bjorvatn er selv i risikogruppen, men hans arbeid innebærer ikke direkte nærkontakt med pasientene. Hans hovedfokus er rettet mot sykehusets ansatte.
Utsatt gruppe
Ifølge sykehusets nettside var det mandag registrert ni innlagte pasienter med koronasmitte ved sykehuset. Blant sykehusets egne ansatte var det registrert 20 med koronasmitte. 299 av sykehusets totalt 6.500 ansatte var satt i karantene.
Det er mange tanker og scenarioer om pandemiens videre forløp, men Bjorvatn er sikker på en ting.
– Vi har på langt nær sett toppen, det er i hvert fall sikkert. Ting tyder på at vi vil se en veldig økning, og at atskillig flere blir rammet. Ved det gunstigste forløpet vil vi klare oss «bra», mens om vi derimot får spanske og italienske tilstander så vil vi få store problemer med plass og utstyr. Vi mangler ansiktsmasker, beskyttelsesdrakter og testutstyr, sier han.
Han medgir at det skjer mye, og det er vanskelig å forutse noe.
– I den grad jeg vil anslå noe, så vil jeg bli forundret om dette er ferdig før sommeren, sier infeksjonsprofessoren til Birkenesavisa.
Håper
De forsiktige prognosene viser en topp i utviklingen til høsten, mens andre prognoser viser at det kan bli en topp allerede i april og mai. Mange ser til utviklingen i Italia og Spania. Blir det et lignende scenario her, er det mye som tyder på at sykehusenes kapasitet blir satt under et hardt press, slår Bjorvatn fast.
Han nærer et lite håp om at tiltakene var drastiske nok og ble satt inn tidlig nok.
– Det positive er at vi satte inn tiltakene tidligere enn disse landene, og håpet er derfor at det var tidlig nok til at epidemien blir mer dempet, sier han.
Bjorvatn tror at de godt ut i denne uka vil vi få en pekepinn på hvordan tiltakene som er satt inn har slått ut, og dermed har større grunn til å anslå noe om forløpet.
Satses på flere områder
Arbeidsinnsatsen mot koronaviruset fokuseres ikke bare på et område.
– Arbeidet med å finne en vaksine fortsetter, men det vil uansett ta lang tid. Det skjer nok ikke i år. Men det er likevel viktig å finne vaksinen, selv om vi da kanskje er over toppen. Det arbeides også med å finne eksisterende medisin som kan lindre forløpet, sier han, og legger til:
Her har det vært snakk om malariamedisin og HIV-medisin, som har gitt gode resultater. I tillegg til det jobbes det med å styrke kapasiteten både på materiell og utstyr, men det er en stor etterspørsel fra flere land.
Glad for å bli spurt
Randi Eikeland på sin side er glad for å bli spurt om å bidra i arbeidet. I likhet med Bjorvatn er hennes jobb mer administrativ og ikke direkte mot pasientene.
– Hvordan er det å jobbe ved sykehuset i disse tider?
– Det er en utfordrende jobb, hvor det går i ett med lange dager og mye møter. Det er imponerende å se evnen sykehuset viser til omstilling. Jeg er imponert over alle ledd ved organisasjonen. Alle ledd fra rengjøringspersonale til toppledelse har en løsningsorientert og kreativ tankegang, sier hun, og legger til:
– Nå tømmer vi avdelinger og bygger om. Folk tar ansvar og vil gjøre sitt for å søke forbedringer. Enheten jobber samlende, og tanken er at dette skal vi få til sammen. Det gir håp.
Ser lyspunkter
Hun ser forsiktig optimistisk på fremtiden. Selv om det er tidlig å si, så mener hun trenden for de siste dagene ser lovende.
– Jeg mener vi er bedre forberedt enn Italia, og jeg tror vi klarer dette bedre, sier hun.
Gjennom enkelte medieoppslag den siste tiden har hun registrert at noen eldre frykter de vil bli nedprioritert om det blir knapt med behandlingskapasitet. Hun deler ikke den oppfatningen.
– Man kan se annerledes på det. Jeg synes på mange måter de blir prioritert. Alle de tiltak vi nå gjør, det gjør vi i solidaritet med de eldre, og for å beskytte dem, sier Eikeland.
