Ved Birkeland skole har de innredet en ny lærelab hvor en kombinasjon av teknologi og fysiske oppgaver skal lære barn å lære.
Vi treffer lærerne ved Birkeland skole i det de blir presentert for læringsmetoden. Bak undervisningsopplegget står det norske Edtech selskapet Leap Learning. De har utviklet mer enn 500 apper for lese- og skriveopplæring, matematikk, logikk og entreprenørskap. Marit Linnebo Olderheim, opprinnelig fra Kristiansand, er selskapets gründer, og var selv tilstede for klargjøring og innføringen av den nye lærelaben som her er en kombinasjon av en leselab (språklab) og en matematikklab.
I korte trekk er det en læringsteknologi for å hjelpe barn å lære å lese, skrive og regne uansett hvem eller hvor de er i verden. Den er utviklet for å avhjelpe utdanningsproblemet for grunnopplæring i utviklingsland, og brukes i mer enn 20 land på fire kontinenter. I Norge brukes utdanningsappene av mer enn 200 skoler. Metoden går ut på å kombinere bruken av de spesialutviklede appene med konkrete fysiske oppgaver. Disse er tilpasset til ulike nivåer og temaer. Løsningen gjør at barna får lære i sitt tempo, på sitt nivå, og at de får føle mestring. Metoden kan brukes både med og uten kvalifiserte lærere, og fungerer også uten internettilgang, noe som er viktig for mange brukergrupper. For dette arbeidet ble Marit Linnebo Olderheim nominerte til årets kvinnelige gründer av Innovasjon Norge i fjor, står det å lese på oppvekstportalen.no.
Utdannelse viktigst
– Utfordringen jeg gav meg i kast med var ikke mindre enn å finne en løsning på utdannelsesproblemet i verden. I det minste bidra litt. Jeg har jobbet mye i Afrika med ulike prosjekter tidligere. Men uansett hva jeg gjorde falt jeg alltid tilbake på en ting. Skal du gjøre en endring så må du satse på utdannelse, sier Linnebo Olderheim.
– Utgangspunkt var Afrika og behovene der. Noen kan tenke at det ikke er bra nok for oss her i Norge. Men det er helt motsatt. De trenger det beste, for de har ofte ingen ting som fungerer. Og fungerer det i Afrika fungerer det over alt. For nesten alt som kan gå galt, går galt der, legger hun til med et smil.
Hun har selv databakgrunn og har jobbet tett med flere spesialpedagoger om undervisningsopplegget, og har dermed opparbeidet seg stor pedagogisk kompetanse og erfaring i løpet av disse årene.
– God pedagogikk forener det visuelle og det logiske. Læring skal være gøy, og kunne gi mestringsfølelse for alle, uansett nivå. I lærelaben er tanken at barna tar ansvar for egen læring, og utforsker oppgavene og appene etter eget ferdighetsnivå og i sitt eget tempo, forteller hun.
BRENNER FOR LÆRING: Det er gøy å se engasjement og treffe lærere som brenner for at elevene skal lære. Systemet har vist seg å fungere i forskjellige land og kulturer. Jeg ville lage det enkelt med lite vedlikehold. Og det er det blitt. Jeg kan ta med to kofferter og ta det med hvor som helst, sier Marit Linnebo Olderheim og demonstrerer appene for oss.
Først på Ressurssenteret
Det gikk kort tid fra Birkeland Skole fikk øynene opp for undervisningsopplegget til de gikk til anskaffelse av det. Mye kan takkes Toril Espegren.
– Gjennom arbeidet på Ressurssenteret fikk vi noen utfordringer i forhold til noen nye elever. Jeg kjente litt til arbeidet bak Leap Learning fra før og fikk deler av programmet til Ressurssenteret. Det gav gode resultater og jeg anbefalte det videre til skolen, forteller Espegren.
Hun har selv har vært på kurs hos Linnebo Olderheim for å lære mer om undervisningsopplegget, og skal videreformidle dette til sine lærerkolleger på skolen.
Assisterende rektor Aase Mari Bjorvatn Saaghus grep sjansen og fikk installert lærelaben i det som egentlig var data-rommet.
– Lærelaben vil stå tilgjengelig for de klassene som måtte trenge det. Hovedsakelig tenker vi på barnetrinnet, men det kan brukes av alle trinnene, sier Bjorvatn Saaghus.
LÆRELAB: Slik ser stasjonene ut, men praktiske oppgaver som kan løses uten hjelpemidler eller i kombinasjon med apper på nettbrettet.
Stasjoner
Barna beveger seg mellom forskjellige stasjoner. Hver stasjon har sine praktiske oppgaver, og elevene har et nettbrett med apper tilpasset disse. Løser man oppgavene blir nye områder med høyere vanskelighetsgrad tilgjengelige. Men det er bygget opp slik at alle vil kunne oppleve en mestringsfølelse. I tillegg til et spesialinnredet rom med mange arbeidsstasjoner får skolen nå 27 nye nettbrett til denne lærelaben.
– Teknologien, konseptet og metodene kan enkelt oversettes og tilpasses ulike områder, kulturer, formål og språk, og passer til alle aldersgrupper. Det er ikke alder som betyr noe, men nivået, sier Linnebo Olderheim.
I skrivende stund har skolen allerede begynt å bruke laben og har allerede bestilt også engelsk-lab.
– Det krever ikke mye opplæring av lærerne. Ofte finner barna veldig fort ut av det selv, om vi slipper dem til. Vi slipper også lage en haug med materiell. Det står jo her, sier Espegren entusiastisk.
– Som lærer gjenkjenner jeg mye av teorien. Noen ganger er ikke elevene helt happy med tradisjonell undervisning. Jeg har opplevd at dette undervisningsopplegget har gitt mer glede og mestringsfølelse. Det er ikke så stillesittende. De jobber og repeterer på en stasjon og går videre til neste. Den indre motivasjonen er drivkraften. Som lærere må vi være med og tilpasse nivået. Repetere og så deretter utfordre dem, forklarer Espegren til sine kolleger.
– Vår oppgave som lærer i klasserommet er først og fremst å overvåke, og se til at de lærer. Det kan se ut som de ligger avslappet rundt på stasjonene her. Men de jobber og lærer har vi erfart. Oppgavene skal til en viss grad være selvforklarende. Det står en informasjonsknapp med forklaring til oppgavene. Den leser ikke barna, de prøver og feiler og finner fort ut av det. Vi voksne er mer redd for å gjøre feil og leser introduksjonen først, legger hun til.
– Vi vil jo at elevene skal tenke selv, og skal barn lære må de få lov til å prøve og feile. Oppgavene i appene kan ofte avsløre huller i elevenes progresjon som læreren nødvendigvis ikke ville sett med en gang. Ved å kombinere det logiske med det visuelle opplever vi at mange blomstrer opp og finner mestringsfølelse. Som lærer kan man ofte oppleve å ikke få tid nok til de som trenger det mest. Store deler av klassen blir selvgående og søker selv nye utfordringer, for å komme lengst og avdekke nye nivåer. Læreren kan derfor bruke mer tid der det trengs mest, utdyper Espegren.
