Leserbrevskribent savner helsefaglig- og landskapsfaglig kompetanse i vindkraftsaker.
Sommeren 2019 sendte NVE ut et rundskriv til alle som har fått konsesjon til utbygging av vindkraftverk her i landet. Rundskrivet understreker nok en gang hvilke forventninger NVE har til utbyggerne, som fikk et tilsvarende brev i 2018. De vil nå skjerpe kontrollen med utbyggerne.
De som har fått konsesjon, har rett til å bygge vindkraftverket under forutsetning av at de oppfyller de vilkår som stilles i konsesjonen. Alle utbyggere skal lage en detaljplan og en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA) som skal godkjennes av NVE før bygging kan igangsettes. – Noen av punktene i brevet er:
- Utbygger skal dokumentere informasjon, involvering og dialog med berørte interesser både i planfasen og under bygging. Endringer i utbyggingsløsning skal utredes.
- Fagkyndig kompetanse skal vurdere endringer både i støynivå og naturmangfold.
- Utbygger skal utrede naturfare i detaljplan/MTA. Det kraves landskapsfaglig kompetanse gjennom hele prosessen.
I skrivet understrekes det behov for god lokal dialog.
I Birkenes kommune har det gigantiske tyske selskapet RWE, tidligere EON, fått konsesjon. De holder nå på med utarbeidelse av detaljplan/MTA. Dette arbeidet drives blant annet i såkalte «samrådsmøter» hvor alle berørte parter skal være med. Møtene er kommunale, og derfor åpne for alle.
Jeg var til stede på et slikt møte i uke 44. – Det som slo meg, var at ingen med lydfaglig, helsefaglig eller landskapsfaglig kompetanse deltok i møtet.
I et innlegg i Birkenesavisa og i Lillesandsposten i uke 43, stilte jeg spørsmål til kommunen om hvem som skal ivareta berørte innbyggere mot helseskadelig lyd og om at rapport i henhold til naturmangfoldsloven blir offentliggjort. Verken kommunen eller RWE har vist den minste antydning til å svare. – Kan de ikke?
Neste møte om utarbeidelse av detaljplan/MTA, er foreløpig satt til 27 november klokka 18.00.
Vil det da delta noen med helsefaglig/støyfaglig og landskapsfaglig bakgrunn, mon tro?
Kari Vilde Risvand