Uavklart om regnbueflagg

KRISTELIG FOLKEPARTI: KrF-representant Torbjørn Bjorvatn.

KrF-representant mener ordfører brøt loven. Ordføreren avviser dette.

– Ordførerens flagging sist var et brudd på loven, og det ønsker vi å skjerpe inn. Det var ikke noe arrangement i Birkenes, det var ingen som leide kommunehuset, og det var åpenbart en feil tolkning av loven, sier Torbjørn Bjorvatn (KrF).

Flaggdebatten har igjen nådd kommunestyresalen i Birkenes. For to år siden heiste ordfører Anders Christiansen (Ap) regnbueflagget på kommunens flaggstang. Det skjedde etter at arrangementet Skeive sørlandsdager hadde sendt regnbueflagg til alle landsdelens ordførere, og oppfordret dem til å bruke det. I debatten etter spurte Toril Espegren (KrF) om kommunen ikke burde utarbeide retningslinjer for bruk av flagg på kommunens flaggstenger, og det er derfor saken nå kommer opp.

– Jeg minner om at ordførerens tolkning av loven sist gjorde at flagget ble heist, og det er ikke noen endring siden den gang, sier ordfører Anders Christiansen (Ap).

Flere flaggstenger

I rådmannens saksframlegg for kommunestyret foreslås det å sette opp flere mindre, kommunale flaggstenger på Tobias jorde. Disse flaggstengene kan så brukes til ulike markeringer. I forslaget til reglement heter det «Regnbueflagget tillates heist under skeive sørlandsdager». Flere partier reagerer på at regnbueflagget nevnes eksplisitt.

– Det er feil å prioritere en spesiell organisasjon. Hvis noen fra Pride trenger en plass å henge flagget, så er det bare å komme til altanen min. Dere skal også få kaffe, sier Håkon Reiersen (Ap).

Han fremmer et forslag som får flertall. Det slår fast at kommunen skal ha retningslinjer for flagging og at tjenesteutvalget skal vedta og revidere disse. Når det gjelder rådmannens konkrete forslag til retningslinjer, heter det i vedtaket at dette sendes tilbake til administrasjonen for ny utarbeiding.

Umulig diskusjon

– Forslaget er unødvendig komplisert akkurat som rådmannens forslag. Det forundrer meg at administrasjonen fremmer et så radikalt forslag uten å hente inn samtykke fra kommunestyret. De går veldig langt inn på politikerne banehalvdel når de gir en organisasjon forrang, sier Bjorvatn.

På vegne av KrF og Frp foreslår han å legge dagens lovgivning til grunn. Partiene vil ikke kjøpe inn nye flaggstenger, men påpeker at loven gir mulighet for at organisasjoner som leier kommunehuset kan flagge under arrangement av offentlig interesse.

– Vi kommer aldri i mål med en diskusjon om hva som er diskriminerende. Det er ikke kommunen som skal flagge med regnbueflagget, men de som leier bygg av birkenes av kommune. Vi ønsker ikke en utstrakt bruk av andres flagg, sier han.

Regnbue og sørstat

Senterpartiet forslår at ordføreren tillegges mulighet til å flagge med andre flagg en nasjonale, men dette forslaget får kun partiets tre stemmer.

– La det være helt klart. Dette har ikke noe med Pride-flagget å gjøre, men respekten for det norske flagget. I private hager må man kunne flagge med Pride-flagget eller sørstatflagget, eller som jeg av og til gjør, flagge med Israels flagg. Jeg blir mer og mer glad i det norske flagget, med korset, og det kristne og vi må hegne om dette, sier Odd Gunnar Tveit (Frp).

Fellesforslaget fra KrF og Frp fikk i utgangspunktet ni stemmer, det samme som Aps forslag. Når det så sto mellom de to forslagene, forlot Senterpartiets sitt eget forslag og stemte for Aps forslag.

Slik er reglene

Lov om flagging på kommunenes offentlige bygninger slår fast at kommunene bare kan bruke det norske flagget (uten splitt og tunge), det samiske flagget og kommune- eller fylkesflagg på «bygninger med tilhørende grunn som kommunen råder over som eier, leier eller lignende og som hovedsakelig brukes i forbindelse med kommunens offentlige oppgaver eller av kommunale institusjoner».

Ved en lovendring som trådte i kraft i 2014 ble det inntatt to unntaksbestemmelser. Den ene unntaksbestemmelsen innebærer at forbudet mot å benytte andre flagg enn de nevnte ikke gjelder når «bygninger med tilhørende grunn (…) brukes i forbindelse med idretts-, kultur- og lignende arrangement med allmenn interesse».

Den andre unntaksbestemmelsen fastslår at forbudet ikke gjelder for «frittstående kommunale flaggstenger på torg, bruer, plasser eller lignende som ikke framstår som en integrert del av et kommunalt bygningskompleks eller et bygningskompleks som for den vesentligste del benyttes av kommunale institusjoner».

Kilde: Kommunal- og moderniseringsdepartementet