Folkehøgskolen Sørlandet bytter ut sine gamle oljefyrer. Nå skal energien til oppvarmingen hentes fra en rekke dype borehull på eiendommen.
– For vår del var det nå eller aldri, sier Tor Inge Fidjeland.
Vaktmesteren hos Folkehøgskolen Sørlandet har vært viten til hektisk boreaktivitet på skolens område i år. Totalt er det anlagt 17 dype borehull på totalt 3.400 meter.
– Tidligere har vi dekket oppvarmingsbehovet ved hjelp av oljefyrer. Fra årsskiftet blir det forbudt å bruke fossile oljer til oppvarming. Vi kunne fortsette med bioolje i anlegget, men det hadde ikke vært en fornuftig løsning for oss i lengden, sier Fidjeland.
Dermed har Vann og Energi Sør fått oppdraget med å hente oppvarmingen fra dypet på eiendommen, og de 17 energibrønnene er dermed et alternativ til å fyre med nye oljer.
– Det er forholdsvis dyrt å fyre med bioolje. Det er per dags dato billigere med strøm, og det tror jeg fortsetter. Når det er sagt så vil vi beholde tre av de fire oljefyrene til bruk som en nødløsning.
Enova-støtte
Litt ekstra drahjelp får de i form av støtte fra Enova. Som en ekstra gulrot har det vært flere støttetiltak for å få folk til å bytte ut oljekjelene. Den støtten trappes gradvis ned frem mot årsskiftet.
Når det gjelder Enova-støtten vet ikke Fidjeland hva den ender opp med til slutt. Det må de regne på når anlegget står ferdig, men et røft overslag skulle tilsi at støtten tilsvarer 1.800 kroner per kilowatt anlegget produserer.
– For vår del vil jeg anta at støtten da blir på noen hundre tusen kroner, sier Fidjeland.
Borer 3.400 meter
Anlegget er dimensjonert for å kunne dekke 90 prosent av oppvarmingsbehovet på de kaldeste dagene. For folkehøyskolens del er det beregnet til 170 kilowattimer. Ut fra det totale energibehovet kan de regne seg ut til antall meter de trenger å bore.
En tommelfingerregel sier at 20 meter boring i fjellet skal gi en kilowatt. Det fører da til at på folkehøyskolen skal det bores 17 borehull, på tilsammen 3400 meter.
At man ikke går dypere med færre hull beror på at det går mye tregere å bore så dypt, det blir vanskeligere å frakte opp borestøvet, og man må ha kraftigere og dyrere utstyr.
KULDEBÆRERSPRIT: Så mye sprit har det nok aldri vært på folkehøyskolen. André Bråten har jobben med å fylle kuldebærersprit på kollektorsløyfene.
52 meter sand og leire
På folkehøyskolens område er det enkelte steder langt ned til fjellgrunnen. Det blir boret på to steder på skolens område. 13 energibrønner bores bak et av internatbyggene, mot barnehagen. De skal dekke varmebehovet for de fem nærmeste byggene.
Det er også boret fire energibrønner foran kontorbygget. Disse brønnene skal forsyne hovedbygget med varme. Her var det utfordrende forhold, og de måtte de bore seg gjennom 52 meter med sand og leire før de traff fjellgrunnen.
Det er etterhvert kommet mange bygg på skolens område, og det er store arealer som skal oppvarmes. Hovedbygget alene er på 2.000 kvadratmeter, mens folkehøyskolen totalt har en bygningsmasse på nærmere 7.000 kvadratmeter.
Millioninvestering
Anlegget og arbeidet totalt sett havner i størrelsesorden av tre millioner kroner. Litt støtte nå i starten, samt relativt lave strømpriser gjør at Fidjeland er sikker på at investeringen betaler seg.
Målet er at varmepumpen skal kunne forsyne skolen med tre kilowatt for hver kilowatt de tilfører i strøm.
– Det bør tilsi at anlegget betaler seg i løpet av en tiårsperiode. Vi fikk anbud fra tre leverandører. De var ganske like på pris, men ryktet til Vann & Energi Sør har jeg hørt mye om. Jeg hadde et veldig positivt inntrykk før start, og det stemmer virkelig. Det kunne ikke blitt greiere, sier Fidjeland.
Største oppdraget
– Dette er vårt klart største oppdrag. Aldri før har jeg hatt så mange borehull på samme sted. Vi klarer å bore 30 meter i timen, og det gjør at vi tar et borehull om dagen, sier brønnborer og daglig leder Kenny Sandland.
Sandlands erfaring og alder er omtrent jevnstilte. Han har vokst opp blant borerigger i en slekt av brønnborere. Hos Vann & Energi Sør begynte han å jobbe som 18-åring. Når han var 23 år overtok han firmaet, som i dag har fire ansatte.
Mens det tidligere gikk mye i brønnboring etter drikkevann har de det siste året fått mange oppdrag med energiboring.
– Vi har opplevd en ekstrem økning når det gjelder boring for vannbåren varme. Nå har vi flere måneders ventetid, og det har vi aldri opplevd før, sier han.
– Hvorfor er det en slik økning?
– I all hovedsak er det fordi at de gamle oljefyrene fases ut. For mange er det da en god løsning å beholde det eksisterende oppvarmingsanlegget med radiatorer og så videre. Man trenger da bare erstatte oljefyren med vannbåren varme som energikilde og en væske-vann-varmepumpe, sier Sandland.
