Det oppstår med jevne mellomrom diskusjoner knyttet til ønske om oppføring av nye boliger på gårdsbruk.
Den siste diskusjonen handlet om boligbygging på Steinsland. Selv om den diskusjonen ble usaklig, slik jeg ser det, så er like fullt de underliggende årsakene til at frustrasjon oppstår de samme. Hvis man eier et gårdsbruk, hvorfor er det da problematisk å fradele en tomt til familie eller venner som ønsker å bygge bolig eller hytte der?
All arealbruk i landet er styrt av en rekke lover. Plan- og bygningsloven og jordloven er kanskje de viktigste, men også kulturminneloven, naturmangfoldsloven og vassdragsloven er eksempler på aktuelle lovverk.
Ethvert tiltak som innebærer bruk av natur er regulert av lover og planer hjemlet i lovverk.
Det betyr at når Per ønsker å selge tomt fra sin eiendom til datteren Kari, vil saksbehandleren for byggesaker i kommunen måtte se på kommuneplanens arealdel. Hva sier den om boligbygging i det aktuelle området? Kommuneplanen er et juridisk bindende dokument. Det er vedtatt av kommunestyret og har i forkant vært ute på høring til befolkningen. Den er godkjent av fylkesmannen og det legger føringer for hvordan saksbehandler for byggesaker skal innstille når Per sender søknad om fradeling til datteren Kari.
Selv om man i vår kommune har behov for økt bosetting i alle de små grendene, spesielt i Herefoss og områdene som sokner til Engesland skole, så betyr ikke det at kommuneplanen trer ut av kraft.
I kommuneplanen er alle arealer merket med farger ut fra hvilken kategori arealet er plassert i. Næringsarealer, arealer for boligbygging og landbruksarealer har alle sin farge. Den desidert største arealkategorien er LNF-områder. Det betyr arealer beregnet for Landbruk, Natur og Friluftsliv. Skal man bygge bolig eller hytter i disse områdene kreves det at man må gi en dispensasjon fra kommuneplanen. En slik dispensasjon må også begrunnes i lovverket som sier det skal være vesentlig samfunnsnytte for at slik dispensasjon kan gis.
Her kommer gjerne de faglige og politiske diskusjonene. Noen kan reagere på at administrasjonen innstiller negativt på Pers søknad om fradeling av tomt til datteren Kari, men avslaget er faglig begrunnet med hjemmel i kommuneplanen og lovverket.
Den politiske diskusjonen, når saken behandles etter Jordloven i tjenesteutvalget og etter plan-og bygningsloven i planutvalget, inneholder flere forhold.
Er de landbruksmessige konsekvensene negative? Bygger man ned dyrket mark? Hindrer byggingen drift av bakenforliggende skog? Er det miljømessige uheldige konsekvenser? Punkterer man et større areal med en enslig hustomt eller hyttetomt? Vil det kunne bli konflikt mellom landbruksnæring og fremtidig beboer i det lange løp som for eksempel klage på gjødsellukt eller støy fra maskiner? Er det behov for økt tilflytting i området? Er det aktuelle regulerte hytte eller boligtomter i nærheten? Er ny bolig med på å sikre fremtidig drift på eiendommen? Hvordan kan krav til vei, vann og avløp ivaretas på en forsvarlig måte?
Etter en drøfting av saken hvor spørsmålene over spiller en rolle, fatter planutvalget til slutt et vedtak hvor det politiske skjønnet blir avgjørende. Birkenes Venstre har ved flere anledninger latt behovet for økt bosetting veie tungt og dermed anbefalt dispensasjon under forutsetning av at man ikke skaper åpenbare konflikter i forhold til miljø og næring.
Om planutvalget velger å dispensere fra administrasjonens innstilling og gi Per tillatelse til å fradele tomt for boligformål, må man også ta i betraktning at vedtaket kan skape presedens. Det vil si at man ønsker å likebehandle tilsvarende søknader som måtte komme i fremtiden og at fradelingen i denne saken kan gi føringer for hvordan man behandler tilsvarende saker i fremtiden.
Om man for å omgå problemet sier at man åpner for boligbygging på alle gårdsbruk og dermed ønsker å bake dette inn i kommuneplanen, da bryter man med hva som plan- og bygningsloven åpner for. Man lager en kommuneplan som ikke er lovlig rett og slett og som Fylkesmannen vil sende i retur til kommunen.
Virkeligheten er ofte mer komplisert enn man tror ved første øyekast. Når publikum og politikere frustreres over hvordan administrasjonen innstiller i delingssaker kan det være på sin plass å minne om albumet til Elton John fra 1973: «Don’t shoot me, I’m only the pianoplayer!»
Ole Morten Vegusdal
Birkenes Venstre
