Tusenvis av liter med det omstridte ugressmiddelet Roundup sprayes årlig langs norske jernbanespor, og Bane Nor har ingen planer om å slutte med dette.
Deutsche Bahn i Tyskland kunngjorde i forrige uke at de av miljøhensyn vil finne alternativer til ugressmidler som inneholder glyfosat, som Roundup.
Blant dem som gleder seg, er Tysklands miljøminister Svenja Schulze.
– Glyfosat dreper insekter, og derfor kommer vi til å forby det i Tyskland, sier hun.
Bane Nor i Norge har ingen planer om å kutte ut bruken av Roundup, men opplyser at forbruket i sporet er nærmest halvert siden 2015.
Økende bruk
Tall NTB har fått tilgang til, viser imidlertid økende bruk de siste tre årene.
I 2016 ble det brukt 7.603 liter Roundup langs norske jernbanespor, året etter økte dette til 8.240 liter, og i 2018 ble det benyttet 8.500 liter.
Dette tilsvarer nærmere 9 tonn glyfosat, et stoff som ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) «trolig er kreftframkallende».
Avviser alternativer
Deutsche Bahn skal nå utrede flere og mer miljøvennlige metoder for å holde ugress unna tyske jernbanespor, blant annet kokende vann, elektrisitet og UV-lys.
Bane Nor har i en årrekke prøvd ut alternativer til glyfosat, opplyser kommunikasjonssjef Kjell Bakken til NTB.
– Konklusjonen så langt er vel at ingen av disse alternativene lar seg gjennomføre i sporet med utstyr tilsvarende dagens sprøytetog, sier Bakken til NTB.
Tar hensyn
Sprøytetoget leser vegetasjonen optisk og forhåndsprogrammeres for å ta hensyn til hvilke områder det ikke skal sprøytes, opplyser han.
Roundup kan blant annet ikke sprayes nærmere enn 50 meter fra drikkevannsbasseng eller 3 meter fra overflatevann.
Ugressmiddelet kan heller ikke benyttes i nærheten av rødlistede planter, i terreng med naturtyper av nasjonal eller regional interesse eller dersom det er fare for avdrift av sprøytetåke.
Milliardsøksmål
Roundup ble tidligere produsert av den amerikanske landbruksgiganten Monsanto, som i 2018 ble kjøpt opp av det tyske bioteknologi- og legemiddelkonsernet Bayer.
Monsanto har det siste året tapt flere rettssaker i USA, der flere kreftrammede brukere av Roundup er tilkjent milliardbeløp i erstatning.
Juryene har i disse sakene slått fast at det ikke hersker rimelig tvil om at glyfosat har vært en medvirkende årsak til at folk har fått kreft.
Utvikler og utreder
Bayer-konsernet kunngjorde i april at det var levert inn over 13.000 søksmål knyttet til bruk av Roundup i USA, og de skal de neste ti årene bruke nærmere 50 milliarder kroner på å utvikle nye og mindre kontroversielle ugressmidler.
Den internasjonale jernbaneunionen (UIC) har også et prosjekt på gang for å utrede mer miljøvennlige måter for å holde ugress unna sporet.
– Bane Nor følger dette prosjektet og er åpen for å vurdere fullgode, alternative løsninger til bruk av plantevernmidler. På kort sikt har Bane Nor ingen konkrete planer om å erstatte sprøytemidler, men vi vil fortsatt jobbe for å redusere forbruket, sier Bakken.
- Glyfosat er det aktive stoffet i flere ugressmidler.
- Det er 27 godkjente ugressmidler som inneholder glyfosat i Norge, og elleve av disse er ifølge Mattilsynet godkjent «for bruk i hobbyhager».
- Et av de mest populære ugressmidlene med glyfosat er Roundup.
- Verdens helseorganisasjon (WHO) slo i 2015 fast at glyfosat «trolig er kreftframkallende».
- EUs myndighet for matvaretrygghet (EFSA) og kjemikaliebyrå (ECHA) har derimot konkludert med at glyfosat verken kan klassifiseres som kreftfremkallende, akutt giftig, hormonforstyrrende eller skadelig for reproduksjon eller for arvemateriale.
- EU vedtok høsten 2017 derfor å godkjenne bruk av glyfosat i fem nye år, noe Mattilsynet i Norge også har gjort med henvisning til EØS-avtalen.
- Ifølge Mattilsynet er det lav risiko for «uakseptable effekter for bier, insekter som snylteveps og rovmidd, jordlevende arter som meitemark og spretthaler, samt for arter som lever i vann».
- Risikoen for fugler og pattedyr hersker det derimot mer usikkerhet rundt.
- De siste årene har det ifølge Mattilsynet vært brukt om lag 310 tonn glyfosat i Norge, mesteparten til bekjempelse av ugress i kornåkre, men også langs veier, jernbanelinjer og i private hager.
Nils-Inge Kruhaug
