Olav Teistedal har prøvd å fange julens budskap i en setning, og han har klart det.
– Jeg tror den setningen fanger det meste. Det går mot lysere tider på flere måter. Sola snur og nok en gang skal vi få oppleve våren. Og når Jesus blir født, så er også det et budskap om lysere tider, sier Olav Teistedal, og legger til:
– Når jeg ser den lille lysstripa over horisonten om morgenen, minner det meg om livet som begynner på nytt i naturen hver vår. Og det minner meg om livets muligheter i og med Jesu fødsel og død. Så budet om lysere tider har flere betydninger.
Mot lysere tider
De fleste kjenner, eller hvert fall vet hvem Olav Teistedal – riktignok med mellomnavnet Gabriel – er. Det passer forresten bra å hete Gabriel i disse juletider. Engelen Gabriel hadde en rolle i julens begivenheter. Evangelisten Lukas – som for øvrig også har skrevet juleevangeliet – forteller om det helt i begynnelsen, i første kapitel.
– De fleste i Norge har det vel så godt at man ikke har behov for «lysere tider»?
– Ja, det stemmer nok, men Norge har bare en liten del av verdens befolkning. Det er mange, veldig mange, som nok ser fram til lysere tider med ny himmel og ny jord. Dessuten gjelder det vel ikke bare menneskeheten. Selve jorden ser ut til å være i ubalanse med blant annet forurensing, så da er det vel snart på tide med ny jord – hvor også rettferdighet bor, sier han.
Mer kommersiell
– Synes du julefeiringen har forandra seg i løpet av din levetid?
– Det har den så absolutt. Jula har blitt for lang og veldig kommersiell. Nå begynner det med julekaker, julebrus og julemarsipan i oktober og julens budskap kommer i bakgrunnen. Vi skal ikke idyllisere gamle dager, for det var ofte stor fattigdom og dårlig levevilkår. Men jeg tror julen hadde en annen plass i folks bevissthet da, og adventstiden bygget opp mot julefeiringen, sier Teistedal.
Selv er han født på Teistedal – ei bygd i Kvinesdal kommune som rett og slett kjøres under nå for tiden. Han var odelsgutten som med glede overlot gården til yngste bror, som nok hadde mer lyst og anlegg for den type arbeid. Selv kom han inn på lærerskolen og ble lærer, et yrke som for øvrig ser ut til å gå videre i arv – hvert fall til to av de tre barna som han og fruen Liv Berit har satt til verden.
– Det er utrolig gildt å ha barn og barnebarn i nærheten. Nå er vi besteforeldre til ti, pluss to fra Polen som vi er heldige å ha blitt reservebesteforeldre for. Det er jo litt som i min egen oppvekst, for jeg vokste opp med besteforeldre i samme hus, sier han.
Enkel julefeiring
– Hvordan var julefeiringen på Teistedal i oppveksten?
– Alt var jo veldig enkelt, men likevel var det fest. Julegaver var det ikke så mye av, men vi var glade for det vi fikk. Juletreet var furu, og julemiddagen var risgrøt. Og så var det familieselskaper og ikke minst juletrefester hvor barn og unge kunne møtes – og der husker jeg vi fikk en appelsin hver, sier han til Birkenesavisa
– Og så var det kirkegang?
– Nei, det var det ikke. Det var nokså plundrete å komme over Fedafjorden for å komme til kirke. Men det ble absolutt en jul med juleevangeliet i sentrum. Det sto sentralt i heimen på Teistedal, og jeg husker godt at det kunne være en lidelse å sitte stille og høre bestefar lese fra postillen som han hadde, sier han.
Nå for tiden nyter ekteparet Teistedal sitt opium, som noen kaller det – men det korrekte er otium. Otium kommer fra latin og betyr «fred» eller «hvile med verdighet». Etter 34 år ved folkehøyskolen og sju år som kirkeverge i bygda, er det lov til å hvile med verdighet og bruke tiden til å reflektere over livet, selv om han fremdeles er mange gjøremål i bygda.
Ære være Gud
– Jeg tror at en av grunnene til at julens budskap om nye tider kommer i bakgrunnen er fordi folk rett og slett har det for godt – men man glemmer at det er Guds velsignelse som omgir oss hver dag. Jeg vil ikke forherlige lidelse, men det er noe med at lidelse skaper avhengighet, og da må man ha noe å klynge seg til, sier Teistedal, og forklarer:
– Det ser ut til at mennesker som får det for godt tror de kan klare seg uten Gud, og tilsynelatende så gjør de det. Men julen blir jo en påminnelse for mange, og kanskje Jesus dermed kunne få en mer sentral plass.
– Er det en setning i juleevangeliet som du synes er spesiell aktuell i vår tid?
– Ordet i Lukas 2,14 omtaler både Gud og mennesker og er i høyeste grad aktuelt «Ære være Gud i det høyeste, og fred på jorden blant mennesker som gud er glade i». Dette sier noe om en idealtilstand hvor Gud får den æren han fortjener, og menneskene lever i fred med hverandre. Heldigvis så går det mot lysere tider, og de dagene vil komme, avslutter Olav Gabriel Teistedal.
Med dette juleønsket avsluttes vår julesamtale rundt kaffebordet i huset på toppen av Osebakken.
