Denne veien fra Christiania til Stavanger, og som følger traseen til den gamle Kongeveien, ble bygd på slutten av 1700-tallet og begynnelsen av 1800-tallet.
Først og fremst var hensikten å bringe frem post. Dessuten ble veien benyttet av embetsmenn og militærvesenet. Hest, vogn og kjerre var vanlig transportmåte på den tiden. Det meste av veien er i dag stengt for motorisert ferdsel og brukes flittig som sykkelrute og tursti mellom Grimstad og Lillesand.
Torsdag 27. september ble seniorgruppa på 18 deltakere kjent med en strekning av denne gamle grusveien, fra Svennevik bro til Tyssekil, cirka 2,75 kilometer. Et stykke fremme gikk vi over den nye firefelts motorveien der biler suser av sted i 100 kilometer i timen. Tanken slår enn hvilken enorm utvikling og fremgang som har skjedd opp gjennom årene i transport- og samferdselssektoren.
Her spaserte vi på Vestlandske hovedvei i rolig tempo og la merke til severdigheter fra gamle dager. Oppe på en bakketopp ved grenseskille mellom Lillesand og Grimstad observerte vi inne i skogen en liten firkantet steinmur som hadde fungert som feste rundt en telefonstolpe, denne i stedet for å bolte stolpen fast til grunnen.
Ved Kilebotnen foregikk trelasteksport og skipsbygging. Eik, som det var mye av i skogene på Sørlandet, var vanlig eksportvare til England, Tyskland, Holland og Danmark. Der ble den brukt til vedlikehold og ombygging av krigs- og handelsflåten. Tyssekil er en gård fra 1800-tallet og besto tidligere av flere husbygninger. På trappa til det rødmalte huset hadde vi lang matpause i sola før tilbaketuren samme rute.
Konklusjon: Flott spasertur på Kongeveien og nye inntrykk.
Knut Geir Aas
