Folkesykling til Lillesand

Det var reine folkevandringa, unnskyld, folkesyklinga, da Anne Kirsten Håkedal sist lørdag inviterte til sykkeltur for andre året på rad.

Fjorårets stunt var så populært at birkelandsdamen bestemte seg for å invitere sambygdingene med på ny sykkeltur i år. Det var det mange som ville.

Når Birkenesavisa ankommer oppmøtestedet – det nye «park and ride»-anlegget på Myrane – et kvarters tid før estimert avgang, er flere titalls syklister allerede på plass. Den neste halvtimen strømmer det på med folk i alle aldre, det vil si fra 18 år og oppover.

Familiedugnad

– Det er så moro, atte, sier initiativtaker Anne Kirsten Håkedal, der hun står foran en militærlastebil av edel årgang. Den låner broren Espen velvilligst ut som sykkeltransport for de som gjerne vil slippe å sykle opp igjen fra Lillesand.

Med et stort strømaggregat hengende bak fungerer lastebilen også som scene for konserten som skal foregå underveis, som kraftleverandør til pizzaovnene som skal mette sultne syklister, og som talerstol for Håkedal når hun rett før avgang oppfordrer alle til å ta med seg tomgods og andre etterlatenskaper, og ikke minst unngå å kaste fra seg sigarettsneiper i knusktørre grøfter.

Mor (89) stiller opp

Anne Kirstens gamle mor Sigfrid er også med, som «medisinskrin». I fjor satt hun på planet av militærlastebilen. I år kjører hun egen følgebil, med førstehjelpssaker og vann, i tilfelle noen skulle bli dehydrert på veien.

– Det setter jeg stor pris på. Ho er 89 år, så vi er en seig familie. Ho er beinskjør, så ho rista jo heilt laus i fjor, ler Anne Kirsten.

– Jeg stopper første gang ved Tveidekrysset, opplyser Sigfrid.

– Ja, fint hvis du har noe vann i bilen, sier dattera.

– Det har jeg.

Hjemmelaget firemannssykkel

I fjor samla den høyst uformelle sykkelturen rundt regna 200 mennesker. Det må være minst like mange som nå triller ut fra den skvett nye sykkelparkeringa og bussholdeplassen på Myrane. Og flere forventes å slutte seg til sykkelkonvoien på veien mot Lillesand.

Noen har kledd seg ut, andre har pynta syklene sine. Noen har til og med bygd sykler for anledningen. Som arbeidskameratene fra St. Gobain, som har tenkt å tilbakelegge de 13 kilometerne på en hjemmelaget firemannssykkel.

– Firer uten styrmann?

– Nei, jeg er litt styrmann, gliser Sverre Fjeldsgård Dusterud.

Og dét kan komme godt med. De fire syklene som er kobla sammen med jernstag har nemlig hvert sitt gir, og styrene på de to fremste syklene er overhodet ikke synkronisert. Vi aner visse manøvreringsutfordringer. Kameratgjengen er ikke enig.

– Vi har prøvd den rundt jobben, og det gikk bra, sier de optimistisk.

Mange stopp på veien

– Første stopp er busstoppen i svingen ved Smalsundlia. Kanskje noen er litt slitne ved Øygarden, og da er det bare å ta en pause der. Det blir i alle fall stopp ved Natveitåsen, og så er det krysset ved Tveide, forteller Anne Kirsten.

– Hva skjer på stoppene?

– Du stopper, og så er det forfriskninger, og så stopper det noen ved siden av deg, og så prater du litt med dem. Det er folk i alle aldre, og så er det veldig viktig at du får lov å galne deg litt. Dette er forumet for det, sier hun.

Bortsett fra lasteplankonserten med Ole Henrik Halvorsen på Storemyr, løselig annonsert til klokka 17, er det ikke noe fast program.

– Nei, folk møter opp, så mingler vi litt og prater, og så sykler vi når det passer. Det er turen som er målet, understreker initiativtakeren.

Bakgrunnen for sykkelturen

Her er bakgrunnen, med Anne Kirsten Håkedals egne ord:

– Denne gang- og sykkelveien er gull, men det blei sagt så mye negativt om den før den åpna. Hvem kommer til å bruke den der, liksom. Det skulle vi i hvert fall gjøre til skamme. Og du ser jo nå, at det er alltid folk ute på veien. Det er jeg så glad for! Og så liker jeg å ha det gøy. Det er bare å finne forumet for det. Det er ikke alltid like gøy å gå på disko’n lenger, og da er det noe med å finne noe hvor vi kan få utløp for galskapen i oss, ta en liten knert og ha det moro!

Og det var det mange som hadde sist lørdag …