Ledige plasser på Herefoss men trangt på Birkeland.

Birkenesavisa opplevde bygdekoret på Herefoss i Torsbuhallen denne gangen. Det var det flere som burde gjort, for det var nok noen Herefossinger som ikke kjente sin besøkelsestid. De som kom fikk imidlertid se og høre et bygdekor i storform.

– Nå har jeg bodd 30 år i Birkenes, og har alltid ment, og mener fremdeles at Herefoss er den fineste bygda vi har i kommunen. Derfor synes jeg det er spesielt gøy å være her, sier kveldens konferansier Kjell Andersen, som også benytter anledningen til å takke Herefoss utvikling for samarbeidet.

– Vi vet at dere har en kamp foran dere for å lykkes og overleve her oppe, og et opplegg som dette kan kanskje være et lite skubb til å fortsette utviklingen, sa Andersen.

Lyden av popcorn

Det er ikke noe sidrompa bygdekor som stiller opp. Med 31 sangere, Bjørn Olav Hartvigsen og Rebecca S. Granåsen som innleide solister og et tremanns orkester, er det lyd så det holder, og man blir imponert fra første strofe.

Fine akkorder, flott orkester med passe bass fra Martin Stapnes, behagelige trommer fra Torbjørn Brennum og herlig piano fra Liv Toril Hartvigsen – hva mere kan man forlange en lørdagskveld på Herefoss.

Og når man i tillegg får både nonnekor, gutta fra skauen og ungdomskor med Tempo Corvette på scenen, blir det både liv og latter.

– Ho kan synge den tøtta der, vår lokale utgave av Oliva Newton John, sier Kjell Andersen med sin umiskjennelig Finnmarksdialekt, etter Rebecca Granåsens fremføring av «Hopelessly devoted» fra Grease.

Bjørn Olav Hartvigsen og korets egne solister får det også til å svinge etter hvert som programmet går fra perle til perle av kjente – og kanskje noen litt ukjente filmmelodier.

Ungdommelig innslag

Under fremføring av «Cups» fra Pitch Perfect slipper ungdommen, representert ved Kaja Jordal og Solvor og Sigrid Brändström til.

– For et par år siden var det mange som kunne rytme på denne måten. Nå er det ikke så mange igjen, men vi har fortsatt, forteller Solvor.

Og det er imponerende hva man kan få til av rytme med tre kopper, kor og orkester.

Herefoss i sentrum

Det står tyve nummer på programmet, og halvveis i programmet er det kaffe, kaker og kjas.

– Det er moro at det skjer noe her. Når jeg er ute på et eller annet arrangement så spør jeg alltid meg selv: Er det mulig å få til dette på Herefoss? Og veldig ofte er det jo det, sier Petter Ross

Han har for øvrig har stått i spissen for et par store konserter i kirken.

– Det er viktig at Herefoss også på denne måten settes på kartet, og denne konserten er jo midt i blinken, sier Ross.

Konserten blir avsluttet med trampeklapp, og ekstranummer. Eller rettere sagt det siste nummeret, «Do you hear the people sing» en gang til – og vi hørte at de sang.

Overfylt på Birkeland

Om det kunne vært plass til flere på Herefoss, så var ikke det tilfelle da konserten ble gjennomført på Birkeland.

– Vi opplevde luksusproblemer. Det kom langt flere enn vi hadde våget å håpe på og måtte sette inn flere stoler og åpne til amfiet bak i salen, forteller leder for koret Solfrid Vestøl.

Hun er strålende fornøyd med helga.

– Vi i Birkenes Bygdekor fikk virkelig lønn for strevet. En stor takk til koret, grupper, solister, musikere og hjelpere og ikke minst en stor takk til Diana – vår kjære dirigent – som har tro på koret og har fått oss dit vi er, sier Vestøl.