Kanskje en ny Petter Smart

Spill: – Det er ikke så vanskelig å slå Bjørn sier spillutvikleren Kristian Flaa om lærer Bjørn Gravås.

Programmerer dataspill, og styrer roboter i skolen.

Teknologi i praksis er valgfaget som handler om å forstå programmeringsspråk og hva som ligger inni en datamaskin. 16 elever har valgt teknologi i praksis dette skoleåret, og Birkenesavisa er innbudt til utstilling.

Den eneste jenta i flokken, Miriam Rønning har programmert en figur som ikke gjør noen ting.

– Det er en sjiraff med lang hals som ikke beveger seg, men står helt stille, sier Miriam, og legger til:

– Og helt ærlig: Jeg har nok ikke lært så mye heller.

Hun har valgt teknologi i praksis for det de andre valgfagene absolutt ikke interesserte.

For framtida

– Elevene på åttende trinn kan velge mellom fysisk aktivitet og helse, produksjon av varer og tjenester (elevbedrift), design/redesign og trafikk med trafikalt grunnkurs, sier Bjørn Gravås som er lærer i valgfaget.

Han har tro på at teknologi i praksis kan gi elevene et viktig grunnlag for det morderne liv på jorda.

– Jeg kaller det å lære det 21. århundrets ferdigheter, og det legger forhåpentligvis grunnlaget for noe som de på en eller annen måte kommer til å omgås hele livet, forteller Gravås.

Men nå er det teknologi som gjelder og kantina på Valstrand fylles opp av klassekamerater som vil teste og prøve ut det som er laget. Anders Erlandsen og Syver Brødholt viser fram sin legobil som for øyeblikket har litt problemer med å utføre oppgavene den er programmert til.

Motortrøbbel: – Det er en mekanisk feil, forteller Anders Erlandsen og Syver Brødholt.

Legotrøbbel

– Den skal kunne kjøre over hindringer, og skal kunne styres via datamaskinen. I dag er det imidlertid litt trøbbel med det mekaniske – datasystemene fungerer fint, forteller Syver

Han har tydeligvis nok å henge fingrene i for å få det tekniske vidunderet til å fungere etter planen.

– Jeg føler at vi har lært ganske mye om programmering, men vet ikke om jeg kommer til å drive med dette i fremtiden, forteller Anders.

Gjennom First Lego League (FLL) har han konkurrert mot andre skolen på ei samling i Grimstad, og har etter hvert grei kjennskap til legoklossenes muligheter om de kobles sammen med mekanikk.

– I konkurransen First Lego League var det 30 lag, og vi endte opp som nummer 15, sier Anders.

Ball bane: Marcus Imenes og Maksin Jakimovsk har lagd bane for Spheroballen.

Eget dataspill

Kristian Koptrasch har programmert et dataspill, og alle må gjerne prøve seg.

– Jeg har lagd det med ti nivå, men det ingen her som har kommet lenger enn til nivå tre, forteller en stolt Kristian, som tydeligvis har lagt ned mye arbeid i spillet.

Det har også Kristian Flaa. Han har laget ping-pong spill som er flittig i bruk. Marcus Imenes og Maksim Jakimovski har laget bane hvor man bruker mobiltelefon til å styre kula rundt på raskest mulig vis.

Henning Aas-Hansens oppfinnelse finnes ikke mer. Den gikk i tusen knas da den falt i gulvet.

– Men nå prøver jeg å bygge en pistol av Lego, så får vi se hva det kan bli til, sier Henning.

Geocaching

Børge Brakestad er opptatt av geocaching, og på bordet foran han finnes en mengde forskjellige gjenstander. Men Geocaching krever en nærmere forklaring.

– Geocaching er en internasjonal aktivitet som kan sammenlignes med orientering, men man finner frem ved hjelp av GPS i stedet for kart og kompass. Man leter etter poster, kalt cacher. Det uttales en kæsj på norsk. Cachene er plassert ut over store deler av verden og informasjon om alle cachene ligger på nett, sier han.

Børge viser fram gjenstander som brukes, og i en av disse ligger det også en loggbok som viser alle som har vært innom og funnet gjenstanden.

– Foreløpig har jeg bare funnet en, men det blir nok flere, sier Børge.

Geocaching: – Dette er ting du kan finne hvis du geocacher, sier Børge Brakstad.