Andreas Vollan har sett palmegreiner i plast, og sunget påskesanger i soloppgang.
Du kjenner han fra tiden som rektor ved Møglestu videregående skole, og du kjenner han som primus motor i bruktbutikken til NMS i Lillesand. Andreas Vollan er en kjent skikkelse på Birkeland og tar gjerne en prat om påsketanker.
– Det kalles juleevangelium, men påskebudskap. Hvorfor er det er blitt sånn?
– Jeg har vel egentlig ikke tenkt så mye på språkbruken, men når du sier det så er det jo noe å tenke på. Jeg vil jo tro at det har å gjøre med at julen er så ensidig positiv med presanger og glade barn, mens påsken inneholder alt – fra dypeste fortvilelse til størst glede, sier Vollan.
Min barndoms påske
– Bestefar var nok av den alvorlige og stille i flokken, og når det var messe i kirka kunne folk langs veien stille klokka etter han. Jeg tror ikke han gikk glipp av mange søndagsgudstjenester i Birkenes kirke, og han hadde fast plass i kirka. Kristentroen sto sterkt i slekta, og den sitter godt selv om du ikke kan stille klokka etter meg, forteller Vollan, som allikevel ofte er å se både i kirka og på bedehuset.
Han kom til bygda som 13 åring, og husker påsken som en alvorlig sak. Særlig var gudstjenesten langfredag en dyster affære med hele lidelseshistorien. Men etter hvert har påsken blitt mere enn langfredag.
Mer enn oppstandelse
– Jeg har blitt mer og mer oppmerksom på tiden mellom palmesøndag og oppstandelsen første påskedag. Sogneprest Gaudestad var en mester i å formidle det, og særlig tiden fra Jesu påskemåltid med disiplene til langfredags korsfestelse er fortettet med begivenheter, sier Vollan.
Først blir han hyllet, så blir han forrådt, så blir han sviktet av Peter og til slutt henger han ensom og forlatt på et kors.
– Jeg satt en gang ved et tre i Getsemanehagen, og det treet hadde sikkert sett hva som foregikk – tenk om det hadde kunnet fortelle om hva det så, sier Vollan, som egentlig er tilfreds med det som er beskrevet i Bibelen, og bruker det til å la fantasien utbrodere situasjonen.
– Jeg tenker stadig på hva som var det verste for Jesus. Den fysiske korsfestelsen var jo brutal og smertefull, men å bli hyllet, forkastet, forrådt og sviktet må også ha vært smertefullt. Og Jesus var ikke Gud som kunne heve seg over dette, han var et menneske med tanker og følelser som deg og meg, sier han.
Påske i utlandet
Vollan har opplevd å feire påske både i Spania, Tanzania og i USA, og har litt sans for prosesjoner og tradisjoner som holder stand – særlig i Sør-Europa.
– Det er fascinerende hvordan små samfunn kan få til store prosesjoner og store arrangementer i påsken. Og det er nok ikke bare en generell folkereligiøsitet. Jeg tror nok det er mye kristen tro også, sier Vollan.
Han trekker litt på smilebåndet når han tenker tilbake på påsken i Amerika hvor det ble brukt palmegreiner i plast. Der går nok grensen for Vollan.
– Det var noe helt annet på Solgården i Spania hvor vi samlet oss for å synge påskesanger ved soloppgang. Det er en opplevelse å ta med seg videre, sier Vollan.
– Hvordan hadde verden sett ut – uten Jesu oppstandelse fra de døde, tror du?
– Det er ikke godt å si. Men Jesu oppstandelse gjør det hvert fall slik at vi tilber en levende gud. Vi tror på en gud som er levende, i motsetning til andre religioner som tilber døde ting. Og uten Jesus oppstandelse er jo ikke kristendom noe i det hele tatt, avslutter Vollan.
