Kjente på presset

SØLV: Lars Helge Birkeland på første etappe under herrenes skiskytterstafett i OL. Foto: Andreas Hillergren / TT

Lars Helge Birkeland forteller at han var uvanlig nervøs før stafetten i OL.

– Det var stas at vi fikk medalje på stafetten. Jeg er fornøyd, jeg må si det. Jeg håpet jo å få gå stafetten, og hadde blitt skuffa hvis vi ikke hadde fått medalje, sier den nybakte OL-medaljøren på telefon fra Lillehammer.

Han er godt fornøyd med sølvet på skiskytterstafetten, selv om de norske gutta kjempet om gullet helt til siste skyting. Birkeland er nettopp kommet inn døra etter ett døgn på reise fra OL-byen Pyeongchang. Hode og kropp er innstilt på natt og søvn, men han tar seg likevel tid til en prat med Birkenesavisa.

Historisk

– Du er jo blitt historisk nå, som første mannlige birkenesing som tar en OL-medalje?

– Det har jeg ikke tenkt så mye på, men det er skikkelig kult å ha medalje i OL, det er jo ikke så mange som får oppleve det, sier Birkeland.

MEDALJE: Lars Helge Birkeland under medaljeseremonien for stafett skiskyting menn 7,5 km. Medaljene ble gitt på Pyeongchang Medals Plaza i Pyeongchang. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix

– Er det drømmen som går i oppfyllelse?

– Ja, det er på mange måter det. Jeg har jo hatt en drøm om å ta medalje i VM eller OL i mange år, så det er deilig at det gikk den veien, sier han.

Skuffa på normalen

Stafettsølvet reddet OL for birkenesløperen, som mislyktes på 20-kilometeren (normalprogrammet), den eneste individuelle øvelsen han fikk gå i Pyeongchang.

Med to bom på første skyting var løpet i realiteten ødelagt. Det ble en lang vei til mål og en 60. plass.

– Da var jeg skikkelig skuffa. Man har jo alltid lyst til å være på sitt beste i OL, og akkurat den dagen var jeg på mitt dårligste. Du blir jo skuffa da. Jeg var kanskje litt for opptatt av å sikre på den første skytinga, sier Birkeland, og slår fast:

– Det lønner seg sjelden. Det er bedre å bare satse for fullt og la det stå til.

Fryktet for stafettplassen

Den dårlige 20-kilometeren gjorde at han ikke fikk gå fellesstarten, selv om han var kvalifisert gjennom sin sammenlagtplassering i verdenscupen. I stedet valgte landslagsledelsen å satse på Erlend Øvereng Bjøntegaard, som slo til med 5. plass på sprinten og 9. plass på jaktstarten.

Da Bjøntegaard i tillegg gikk inn til en sterk 7. plass på fellesstarten, fryktet Birkeland at plassen på stafettlaget også skulle ryke.

– Men heldigvis valgte de å kjøre på det trygge, det som har funka tidligere i år, sier 30-åringen, som ble valgt ut til å gå første etappe.

Veldig nervøs

Før starten på stafetten var han så nervøs som han aldri har vært før et løp.

– Jeg ble mer nervøs enn jeg hadde trodd. Jeg kjente på oppladninga at det ikke var en vanlig verdenscupstafett. Jeg kjente presset fra lagkameratene og støtteapparatet. Går du dårlig på en verdenscupstafett, har du en ny sjanse helga etter. Det får du det ikke til i OL, for det er fire år til neste sjanse, sier han.

Besto testen

Men mollestadgutten taklet presset, skjøt to fulle hus – med hjelp av to ekstraskudd – og sendte Tarjei Bøe ut på andre etappe som fjerdemann, 24 sekunder bak ledende Tyskland.

Resten er historie: Tarjei Bøe brukte litt for mange ekstraskudd, lillebror Johannes Thingnes Bøe gikk Norge opp i tet, og Emil Hegle Svendsen skjøt Norge ut av gullkampen på siste stående skyting, men sikret til gjengjeld sølvet med god margin.

– Det var krevende forhold med litt vind. Så var svensken veldig god og fikk ned alle blinkene, og dermed ble det litt verre for Emil, men det er sånt som kan skje, sier Birkeland.

Vant sølvet

Han er tydelig på at han og lagkameratene ikke tapte gullet, men vant sølvet.

– Akkurat idet det avgjøres blir man litt skuffa, men så går det noen minutter, så er man veldig fornøyd med sølv, fastslår mollestadgutten.

Han er også relativt godt fornøyd med sin egen innsats på stafetten, selv om han tapte en del sekunder til Tyskland på den siste runden før veksling.

– Jeg føler at jeg gjorde jobben jeg var satt til å gjøre. Jeg skulle selvfølgelig gått litt fortere på slutten, men etappetida var egentlig ganske god. Tyskeren jeg gikk mot hadde en ekstremt god dag, han hadde faktisk nest beste etappetid etter Johannes, påpeker Birkeland.

Klar med børsa

Ettersom de norske skiskytterne bodde sammen med langrennsløperne utenfor OL-landsbyen, fikk de ikke kjent på atmosfæren i selve OL-leiren.

OL-deltakeren fra Birkenes fikk likevel oppleve storheten ved et OL, og spesielt rammen rundt medaljeseremonien gjorde inntrykk. Nå gleder han seg imidlertid til å konkurrere om verdenscuppoeng igjen.

8. mars braker det løs i Kontiolahti.

– Det blir bra, det. Jeg er veldig motivert for de tre siste verdenscuphelgene.

Satser mot topp ti

Målet er å forbedre dagens 11. plass i sammendraget.

– Jeg må jo prøve å komme så høyt som mulig. Det hadde vært skikkelig kult å klare topp ti, men det blir knallhardt, sier Birkeland.

Får han gå den nest siste verdenscuprunden i Holmenkollen (13.-18. mars), er det ikke bare verdenscuppoengene som motiverer.

– Det henger høyt å gå verdenscup på hjemmebane. Det er den store gulrota av de tre helgene som er igjen nå, avslutter Birkenes-løperen.