Vegusdal feiret den hjemvendte polfareren med bløtkake og festivitas.
Astrid Furholts fikk høre det fra en pasient, og ble ikke kvitt det. Nå sprer hun budskapet til så mange som mulig. Lev livet mens du er i livet, følg drømmen den og finn din egen sydpol
– Denne pasienten gav meg en oppvåkning, for jeg var i live – men levde ikke livet. Det ble viktig å gjøre endringer som kunne få fram smil og latter, og etter hvert ble det jo kanskje litt ekstremt, sier Furholt.
Hun forteller om bittet av den store hvite basillen, hvilket har resultert i turer både over Grønland og Spitsbergen, før Børge Ausland utfordret henne med Sydpolen.
Stor fest
Arrangøren, IL Gry og Birkenes kommune, var etter sigende noe spente på om det ville komme noen for å hylle Furholt og ønske henne velkommen hjem. Det var det. Salen var fylt til siste stol på Engesland sist torsdag, og vel så det.
Kaka var mer enn stor nok, nærmest som en Sareptas kaka som aldri tok slutt selv om folk forsynte seg både to og tre ganger. Selvsagt hadde den temaet Sydpolen.
Barn og ungdom fra idrettslaget stiller seg opp i skiborg, og i enden står Astrid Furholt som nok ikke har tall på alle klemmer og godord hun mottar. Kveldens eminente konferansier, Olav Ditlef Tveit stemmer i kveldens velkomstsang, og hedersgjesten gjør sin entré.
Heder og ære
– Det er rett og slett stas å ha ei fra bygda som vi kan skryte så mye av, og det er vanskelig å skjønne omfanget når vi hører om 200 mil på 66 dager med 100 kilos pulk, minus 50 grader, og kamp med både klokka og opptil flere stormer, sier ordfører Anders Christiansen (Ap) og overrekker hedersgjesten blomster.
– Vi har også vært med, og det meg bekjent ingen banker som tidligere har fått plassert sitt flagg på Sydpolen, sier banksjef Harald Flaa fra Birkenes sparebank.
– Vi gleder oss til å bruke dette i en eller annen kampanje. «Der drømmer blir virkelighet» passer på mange av livets forhold, og der kan vi som bank også komme inn i bildet, sier banksjefen.
Gaven er symbolsk – et termometer med lokal innskift som «beiskeli» kaldt og «himla» varmt.
– Men det går ikke så langt ned, og har ikke noe lokalt navn for temperatur på minus 50, repliserer polfareren selv.
Hennig Olsen is var med til Sydpolen, og selvfølgelig tilstede på festen. Merete Haugaa og Linda Larsen fortalte om den første henvendelsen, som var så original og kreativ at det var vanskelig å ikke hoppe på.
– Astrid hadde lyst til å gå til Sydpolen på ispinner, og dermed fikk vi tak i ski med vår logo. Og hele fabrikken har vært engasjert hver eneste dag under turen, sier Larsen.
203 av bedriftens 230 ansatte har gått her hjemme hver dag fra september til januar og fulgt med på turen med spesiallaget applikasjon på telefonen.
– Ikke minst er det mange som har funnet sin egen sydpol og tør å sette ord på det, sier Larsen.
Hun får fire av de gode hjelperne som blir overrakt hver sine ispinneski – identiske med det som Furholt brukte på turen.
Ski: –Medhjelperne fortjener også oppmerksomhet, mener Merethe Haugaa og Linda Larsen fra Hennig Olsen, her sammen med Baard, Arnt Olav, Syvert og Kirsti Olga Furholt.
Må få landa
– Er du i ferd med å planlegge ny tur?
– Nei, nå må jeg lande og fordøye turen jeg har vært på. Og det er mye å ta igjen. Verden har gått videre mens jeg var på Sydpolen, og det trenger jeg oppdatering på. Dessuten er det mange foredrag som skal holdes, og så har jeg tenkt å skrive bok om opplevelsen, sier Furholt.
– Hvordan var det å komme ut av bobla etter to måneder på selve turen og fire år med planlegging?
– Det var en sterk følelse å se tårnet på Sydpolen reise seg i det fjerne, og vite at vi nærmet oss målet. Følelsene tok nok overhånd en stund der, og gråten var vanskelig i stoppe, sier hun.
Og Furholt forteller om flere – både opp- og nedtur. En opptur var avstikkeren til varden som Amundsen bygde for over hundre år siden. Der var det fremdeles ei kanne med parafin. Og en nedtur da hun måtte innse at været gjorde at planene måtte forandres underveis
– Men det var en enorm glede i kroppen når jeg sto på Sydpolen, og da gikk tankene også til alle de som hadde hjulpet med å realisere prosjektet, sier Astrid.
Godt å få ho heim
Blant de mange på festen finner vi også en både glad, stolt og fornøyd mamma, mamma Oddny Furholt.
– Det er klart jeg var bekymret av og til, og det ble vel også noen søvnløse netter når det stormet og blåste som verst der nede, sier hun, og legger til:
– Men jeg var ikke redd, for jeg visste at hun ikke tok noe sjanser og var god trent og forberedt. Men det er godt å få ho velberga hjem.
Morsklem: –Godt å ha deg heime igjen, sier mamma Oddny Furholt.
