Neste generasjon kremmer

KREMMER: Johanne og broren Sigurd sto for vaffelsalget på Røyland søndag.

Strålende vær, vaffelsalg og akebakke ble en suksess på gården.

– Jeg liker veldig godt å lage butikk, og liker godt å stelle med kassa. Det er viktig å ha kontroll på pengene som kommer inn, sier Johanne.

Søndag sto hun for serveringa på Røyland gård, etter å ha spurt foreldrene Pernille Vea og Gunnar Sagstuen om lov til å selge vafler lange veien. Vaffelsalg langs veien midt på vinteren synes de ikke var verdens beste ide, så da lot de heller dattera invitere til vaffelsalg, aking og skilek på gården.

– Vi har planlagt i noen dager nå, og lagde vaffelrøra på morgenen i dag. Jeg har ikke helt kontroll på hvor mange liter det ble, sier Johanne til Birkenesavisa.

SKI: Kjøpmannen på Engesland, Martijn Huisman, benytta anledninga til å spenne skia på tunet.

Søskenforetak

Med ei åpningstid fra 11.00 til 13.00 lå alt til rette for en hyggelig søndag i sola, og slik ble det for de mange som tok turen til Røyland. Primært utgjorde gjestene naboer fra fjernt og nært i Vegusdal.

– Min lillebror Sigurd har også stått i kassa, så vi skal dele pengene. Vi har ikke helt snakket om hva vi skal bruke dem på, sier kremmeren.

Utenfor vaffelstua har barna tatt over bakken, og setter utfor på både akebrett, ski og rattkjelke. Borte på et jorde strener Martijn Huisman med ski på beina og faste stavtak. Han forteller lokalavisa at det er strålende for bygda å kunne samles rundt bålpanna på Røyland med ei vaffel i hånda.

Tjuvstarta

– Vi hadde nettopp en konkurranse ned bakken, og Aslak vant, sier sønnen Luc, som har utallige turer opp og ned bakken.

Mens Luc sverger til vanlige ski, har Aslak Engesland rigget seg på en innretning som best kan beskrives som sparkesykkel på meier. Til tross for at det ser vanskelig ut, er det etter sigende ikke så.

– Nei, det er ikke vanskelig, bare gøy. Jeg må innrømme at jeg tjuvstarta i kappløpet, men det må være lov, sier Aslak.

– Har dere falt noe i dag, da?

– Ja, jeg hadde en nødkrasj i sted, fordi kusina mi sto midt i veien. Jeg traff henne heldigvis ikke, sier Luc.

KAPPLØP: Aslak Engesland ligger et par hestehoder foran Luc Huisman ned bakken.