Spinnville gubbeplaner

I år løper Gunnar Næss Svalandsgubben Skauløp for 19. gang. Går alt etter planen, feirer han 20-årsjubileet neste år med fire runder i den knallharde gubbeløypa.

En lørdagskveld i midten av juni datt denne e-posten ned i innboksen til gubbekomiteen: «Hei! Om alt går etter planen så blir det vel min 19. gubbe til høsten. I mitt jubileumsår 2018 – er det helt uti heiene å legge fram søknad om å løpe fire runder i stedet for én? Har begynt så smått med ultraløping, og det hadde jo vært moro med en lang-gubbe på cirka 100 km. (…) Ikke noe feil med gubben, altså, men det hadde vært artig å holde på litt lenger uti myrene der. Skulle ikke forundre meg om jeg fikk med meg noen andre raringer også».

Gubben = galskap

Henvendelsen er signer Gunnar Næss fra Romerike Ultraløperklubb, Etter tips fra sjefsgubbe Trygve Løland tok vi en telefon til Harestua, der karen med de friske gubbeplanene bor.

– God kveld! Det er fra Birkenesavisa. Vi hører du har planer om å løpe fire runder i gubbeløypa neste år?

– Ja, jeg har tjueårsjubileum neste år, og da må en jo gjøre noen sprell.

– Men fire runder i gubbeløypa – det må vel være galskap?

– Jo, men er det ikke dét som kjennetegner gubben, da? Da kan en jo utvide det begrepet litt. Og så er det jo litt for å markere jubileet, da.

Har fått klarsignal

49-åringen, som har søkt om – og fått – klarsignal av gubbekomiteen til å løpe tre runder før start og siste runden i selve løpet neste år. Det blir ingen liten utfordring. De 27 kilometerne gjennom noe av det blauteste og djupeste som kan oppdrives av myrer på Sørlandet er viden kjent for å være en real manndomsprøve.

– Jeg regner med at det blir et slit, ja, og så tenker jeg at det krever litt tålmodighet, for farta må jo ned. For å få litt variasjon, tenker jeg å løpe rundene annenhver vei, så jeg kommer inn i riktig spor på den siste runden, sier Næss, og legger til:

– Da må jeg taime litt, så jeg rekker starten på selve løpet. Det blir å løpe hele natta, det går fort 18 timer, kan jeg tenke meg.

Trener ganske lite

HMS-spesialisten har drevet med terrengløping i et kvart århundre. Ultraløping – ekstra lange løp, lenger enn maraton (42 km) – har han holdt på med siden 2012. Da deltok han i Marka24 – et 24-timersløp gjennom Nordmarka i Oslo, med innlagte poster – for første gang.

– Etter det gikk det for alvor opp for meg at lange distanser slett ikke er uoverkommelig, selv for en som trener ganske lite. Kroppen er rett og slett tilpasset slikt gjennom tusener av år – det er bare vi som har glemt det litt på grunn av all verdens tekniske hjelpemidler, forklarer 49-åringen.

Siden har han vært flere ganger på Madeira og løpt et 115 kilometer langt fjelløp, han har deltatt i Nordmarka Ultrachallenge over 200 kilometer, og i mai i år tok han 2. plassen i «Soria Moria til Verdens Ende», et terrengløp over 100 miles (161 kilometer) fra Holmenkollen til Tjøme.

– Da overraska jeg både meg sjøl og andre. Jeg er jo egentlig ikke noen god løper, jeg løper bare for moro skyld, kaller meg ultramosjonist, sier fembarnsfaren.

Tradisjon og folkefest

Svalandsgubben skauløp oppdaget han på 90-tallet.

– Det var en som heter Ed B. Larsen som var her oppe på Hadeland og løp. Han hørte jeg var så glad i terrengløp, så anbefalte han Gubben. Siden har det vært tradisjon. Vi er sammen med venner i Kristiansand hele helga, og så er vi oppe og løper Gubben på søndag.

– Hva er spesielt med Gubben?

– Det er skikkelig terreng, teknisk, spennende, variert. Og så kjører de samme konseptet, de holder på tradisjoner, det er litt moro. Det er folkefest med masse liv langs løypa, folk med bål og folkeansamlinger rundt de verste gjørmehullene, som bare venter på at du skal plumpe. Alle heier og står i, med norske flagg og full musikk. Det er vel bare Madeira som kan måle seg med det. Og så blir en ordentlig gørra sliten, selv om det ikke er så veldig langt.

Målet er varm dusj

Vi synes Gunnar Næss er i overkant beskjeden når han hevder at han ikke er god til å løpe. Persen i gubbeløypa er nemlig på meget anstendige to timer og syv minutter. Den får stå i fred i år.

– Målet er å ha en fin tur og kose seg, og få varmt vann i dusjen, det har jeg klart hvert år.

Den målsettingen klarer han neppe neste år når han har tenkt å tilbakelegge fire runder i gubbeløypa. Går det som han håper, slipper han imidlertid å stå alene i kald dusj. Ultraløperen har annonsert etter turkamerater gjennom Romerike Ultraløperklubbs kanaler. Foreløpig uten respons.

– Men det er jo god tid ennå, og det skulle ikke forundre meg om jeg får med meg et par-tre stykker, for det er flere der som er glade i å løpe litt langt. Og når dette kommer på trykk, kan det jo hende det er noen sørlendinger også som kan tenke seg å hive seg med på en runde eller to eller tre, sier han optimistisk.