En gammel bibel som sannsynligvis har sine røtter i Vegusdal besøkte nylig hjemstedet.
Det hører til sjeldenhetene å holde en såkalt Christian IV-bibel datert 1633 i armene, men de som var tilstede på historiekvelden i Vegusdal kapell har nå opplevd det.
– Det begynte vel egentlig med en telefon fra Jon Fløistad, sier leder i Vegusdal sokneråd Ole Morten Vegusdal, og forklarer:
– Jon Fløistad kunne fortelle at Øyestad kirke har en gammel bibel som antakeligvis har sine røtter i Vegusdal kirke, og i disse jubileumstider var jo det en interessant sak.
Tidsvitne
Fløistad er ikke akkurat tidsvitne, men han tegnet et levende bilde fra tiden da denne spesielle bibelen ble til. På mange måter sammenfaller det med Martin Luther og reformasjonen, og videre om sitt møte med kirken i Afrika.
– Det var ikke mange bibler i omløp på 1500- og 1600-tallet. Men da Luther innsatte de verdslige kongene og keiserne som kirkens overhoder i motsetning til paven, valgte de dansk/norske kongene å utgi store bibler i folioformat for å markere sin posisjon i kirken, sier Fløistad
– Hvordan vet du at den stammer fra Vegusdal?
– Vi vet nok ikke, men historien omkring denne bibelen gjør at vi kan anta det. Den ble funnet i safen i Øyestad kirke, og når vi begynte å grave fant vi ut at den var en gave fra Karen Klepp i 1947. På siste side kan vi tyde en tekst skrevet med blyant i 1876. Det står at denne bibelen tilhører Knut Olsen Tvedt, sier Fløistad.
Fra Vegusdal til Øyestad
Det er ikke lett å gjengi en interessant historie med få ord når Fløistad sitter i førersetet. Men veien fra Vegusdal og Mykland til Øyestad er at sønn til Knut Olsen Tvedt – Ole Olsen Tvedt, far til Karen, flyttet fra Mykland til Øyestad med sine ni barn, og da hadde han tydeligvis med seg bibelen.
– Hvordan kan bibelen ha kommet i hans eie?
– Derom tier soga, men vi kan fantasere. Vegusdal kirke ble revet og tømmer, inventar og alt ble solgt på auksjon i 1868. Det vi vet er at Karen leverte bibelen til prost Egil Fladmark i 1947 som takk for at han hadde viet henne til sin kjære Ludvig Longum, sier han, og legger til:
– Hun sa da at det hadde vært så mye spetakkel i slekta om denne bibelen, men nå skulle det være slutt. Fra nå skulle denne bibel tilhøre Øyestad kirke.
– Er bibelen på vei tilbake til Vegusdal nå?
– Den blir nok trygt forvart i Øyestad som en del av historien der, men folk fra Vegusdal kan jo ta seg en tur til Øyestad kirke og se på den, når de vil, sier Fløistad.
