Ja, det er forkortelsen for Studentenmission in Deutschland.
Brukerskapt innhold: Denne saken er skrevet av en av våre lesere.
På norsk ville vi si Tysk studentmisjon, og det tilsvarer våre kristne skole- og studentlag i Norge. I år er det 50 år siden denne organisasjonen hadde sin første leir i Norge, og den fant sted på sportshytta Furukollen på Oggevatn. I den anledning har den første lederen med kone tatt en tur til Oggevatn og meg.
Sommeren 1967 kom barna mine springende hjem og fortalte at det var kommet tyskere til Oggevatn. Snart fikk jeg besøk av to tyskere, den ene var Wilfried Ahrens fra Hamburg. Han fortalte om leiren og organisasjonen. Jeg ble straks interessert, for jeg hadde selv vært med i Skolelaget i Arendal. Jeg var også så heldig at jeg hadde lært tysk i realskolen og gymnaset. Vi fikk straks god kontakt, også med ungdommene. Leiren varte i 14 dager.
Fordi deltakerne skulle få se litt mer av Norge arrangerte de en dagstur. Da ble naboene på Oggevatn også bedt med. De arrangerte også en Norgeskveld med norsk mat og drikke, som potetkaker og kulturmelk. På slik en tilstelning ble også barna og jeg invitert for å fortelle om omgivelsene her. Jeg ville fortelle at tre kommuner var blitt slått sammen til én, og sa følgende på tysk:
«Drei Gemeinden wurden zu einer zusammenzuschlagen»
Det ble vel en latter. De lo, og de lo, og jeg skjønte ikke hvorfor. Så fikk jeg forklaringa, og da lo jeg også. Zusammenzuschlagen betyr at sammenslåingen var gjort med VOLD! Jeg skulle ha brukt zusammengeschlossen. Ja, en lærer så lenge en lever.
Denne leiren i 1967 var den første og eneste i Norge det året. Senere ble det SMD-leirer på Klepp, på Solhøgda og mange andre steder i Aust- og Vest-Agder, og andre steder i landet.
For Wilfried Ahrens sto alltid Furukollen som nummer en! Vi hadde også felles gudstjenester på bedehuset her, og i kirken på Engesland. Det deltok en tysk prest sammen med den norske, og en tysk dame sang og spilte gitar.
Leiren ble arrangert år etter år, og mange av tyskerne kom senere tilbake hit på ferie i hytter og hus. På den måten har jeg fått så mange tyske venner – ja, venner for livet. Jeg og familien har også blitt bedt til Tyskland på besøk.
Jeg satte stor pris på at Edith og Wilfried Ahrens tok den lange turen fra Tyskland for å «feire» 50-årsjubileet. De siste årene har det ikke vært leirer. Jeg savner å se og høre de glade ungdommene når de kom forbi her på vei til Ogge for å bade, eller når vinden gikk «riktig vei» – å høre den glade sangen fra Furukollen.
Ekteparet Akmens og jeg har kost oss disse dagene med gode minner gjennom 50 år!
Olga Nystøl
