Unge menn med gamle kjøretøy på folkehøyskolen.
Den direkte foranledningen til denne reportasjen er at vi treffer Chris Edward Haugan med motorsykkel med sidevogn på Strøget. Og det er ikke helt vanlig. Uvanlig er det også å finne en tjuefireåring kjørende på en sak.
– Men den sykkelen jeg har er ikke så veldig gammel. Den er fra 1993. Men den har blitt produsert og sett slik ut siden 1948, sier Haugan.
Så kommer en innføring i motorsykkelhistorie hvor det kan være litt vanskelig å følge med i svingene. Her går det på Neper som sivil utgaver og Ural som militærutgave, og begge har visstnok utgangspunkt i BMW og andre verdenskrig.
– Etter andre verdenskrig overtok russerne tegninger fra BMW, og begynte å produsere disse syklene som faktisk er i produksjon den dag i dag. Nå produseres den også i Kina for det kinesiske marked og det spesielle er at den er veldig lite forandret på alle disse årene, sier Haugan.
– Hvordan får man interesse for gamle motorsykler?
– Jeg har i grunnen interesse for alt som er gammelt, kanskje med unntak av damer. Men det begynte vel med at min far kjøpte motorsykkel til meg for mine konfirmasjonspenger. Og min far var aktiv «biker», og dro meg vel med på sykkel før jeg kunne gå, sier han.
Året på folkehøyskolen har for Haugan gått med til å demontere, og montere sykkelen. Nye deler er innkjøpt fra Polen, og nå er det bare en og annen russisk oljelekkasje igjen før alt er som det skal være. Men den er i kjørbar stand. Prøveturen gikk imidlertid ikke så bra.
– Jeg hadde til og med fått med meg dame i sidevogna og planla jomfrutur til Kristiansand, men det ble full stopp ved Birkenes kirke, sier Haugan.
– Hvordan endte du opp på Birkeland?
– Det er en slags begynnelse på omskolering. Jeg er egentlig utdannet motorsykkelmekaniker, men etter en utforkjøring slo ryggen seg vrang og gjorde det vanskelig å jobbe med det. Så nå er planen å bli bilmekaniker og få det litt lettere for ryggen. Da er det greit med et hvileår hvor jeg også kan få konkurransepoeng for å komme videre, sier han.
Av de ni linjene elevene kan velge mellom på Folkehøgskolen Sørlandet, er bil og motorlinja den mest populære.
– Vi er den eneste folkehøyskolen i landet som har denne linja, og den er allerede fullbooket for neste år, sier rektor Gunnar Birkeland og forteller videre at det nok også er den dyreste å holde i drift.
Skolen holder seg med fullt verksted og også lakkeringsverksted. Da er det nødvendig med litt andre sikkerhetsforanstaltninger og HMS-rutiner enn i et vanlig klasserom.
Verkstedet på skolen er fylt til randen. Det er hvert fall 14-15 biler som fikses og mekkes. Det er noen få uker igjen av skoleåret og tydeligvis innspurt. Målet for den enkelte er å kunne avslutte skoleåret med heder og ære og kjøre hjem i egen bil. Men noen må nok benytte seg av taubil.
