Nok en gang godt levert av Birkenes bygdekor.
Det var bare ti ledige plasser i Kulturarenaen da Birkenes bygdekor og Hartmark blandakor innbød til konsert, sammen med Jan Engervik. I år var det Evert Taube og Mikis Theodorakis, foruten Engerviks egne viser som sto på programmet.
Det er fristende å følge opp Odd Gunnar Tveit (Frp) og hans siste innlegg i vindkraftsaken.
– Sidney har operaen og New York har Frihetsgudinnen, men det er ikke noe sammenlignet med de flotte vindturbinene som vil blir en attraksjon i Birkenes, sa han.
Men han glemte at vi også har Birkenes bygdekor. Det er ikke mange bygdesamfunn som kan vise frem det samme engasjement med både idrett, hornmusikk, kristelig arbeid og korvirksomhet. Og vi er mange som er stolte av det, og soler oss i glansen.
– Og dette handler om identitet, sier en herværende kommunepolitiker som nok er skuffet over at det ikke ble noe av kommunesammenslåing.
Nytt av året var forfriskende samarbeid med Harkmark blandakor og Jan Engervik. Fellesnevneren for korene er mye fart og moro, og felles dirigent med så vanskelig navn at vi må nøye oss med fornavnet – som er Diana. Det er en fornøyelse å følge med på bevegelser og mimikk når hun lykkes med å holde to kor, orkester og Engervik i samme takt og rytme. Hva skal vi forresten med vindmaskiner og elektroniske innretninger når koret kan fremskaffe både storm og stille – bravo.
Applaus i forkant
Jan Engervik har etter hvert blitt en kjent artist i landsdelen, og har også tidligere holdt sommerkonsert på Torvstrøfabrikken.
– Jeg har levd av dette nå i 21 år, uten å måtte tære så alt for mye på oppspart kapital. Jeg tok steget for alvor i 1995. Da søkte jeg meg inn som elev ved Nordiska viseskolan i Sveriga, og fikk jeg de nødvendige spark bak for å satse for fullt, forteller Engervik
Han forteller at det er forfriskende å opptre sammen med noen. Til vanlig er det bare han selv og gitaren å ta hensyn til. Det blir noe helt annet å skulle ta hensyn til 80 sangere og orkester og ikke ha hovedrollen helt alene. Men man kommer ikke bort fra at konserten ikke hadde vært den samme uten Engervik.
– Det er fint at dere gir meg applaus før jeg begynner å synge, for man vet jo aldri åssen det går, sier Engervik i det han entrer rampelyset.
Og så kommer de fornøyelige tekstene med vennskapelige spark og mer eller mindre vage hint. Velkommen tilbake ved en senere anledning, Engervik.
Ukulelegruppe
Harkmark blandakor stilte med Ukulelegruppe og konferansieren mente at ethvert bygdekor med respekt for seg selv burde ha en sådan. Festlig var det hvert fall, og publikum viste å sette pris på både ukuleler og kostymer. Det er visst på tide at vårt bygdekoret skjerper seg.
– Vi får se hva vi kan få til, sier Solfrid Vestøl. Hun og Aslaug Moldal har vært med i koret siden det ble starta i 1982, og har visst ingen planer om å slutte med det første.
– Nå er vi snart på vei til vår annenhvertårlige utenlandstur. I år skal vi til Ålborg og ha både spontankonserter i Jomfru Anes gade og kirkekonserter. Jeg tror kanskje det er fornuftig å ta kirkekonserten først, sier Solfrid med et megetsigende smil.
Neste forestilling
– Du må ikke spørre om neste forestilling eller fremtidige plane nå, for det er fryktelig mye arbeid forbundet med konsert både i Buen kulturhus i Mandal og her på Birkeland. Nå må dette få synke litt og så blir det idemyldring og nytt opplegg. Men med den responsen og tilbakemeldingene vi får, så er det sikkert at det blir noe neste vår også, sier Solfrid.
Kulturarenaen for liten
Men det er ikke plass til flere folk i Kulturarenaen. I det siste har vi flere ganger opplevd at lokalet har vært nærmest helt fullt. Med bedre kommuneøkonomi må nok utvidelse her ganske snart komme på dagsorden.
Og Birkenesavisa lover å følge opp både kulturarenaen og Bygdekoret. Hva gjør man ikke når man til og med finner egen reservert plass. Kanskje det neste er tre retters middag, selv om det kanskje er å strekke det litt langt.
Til lykke med en vel gjennomført konsert. Når denne er vel fordøyd, ser vi med spenning fram til den neste.
