Den som holdt seg hjemme denne lørdagskvelden gikk glipp av både historiene til Roald Rokseth, meningsfylt og forståelig ballett, folkemusikk og korpsmusikk.
Det var flere ting som minnet om nyttårskonserten fra Wien. Roald Rokseth, kveldens utmerkede konferansier hadde ordna seg til med lenestol, bord og kaffe og ballettinnslagene gav visse assosiasjoner. Strøget spelemannslag fikk ikke tankene umiddelbart i retning Wien, men det hadde helt sikkert blitt tatt vel imot i den ganske verden, om de hadde fått tilbudet.
Dette skal ikke være en musikkanmeldelse – selv om undertegnede sikkert kunne ment noe også om det. Den lille skepsis som snek seg inn etter å ha overvært en øvelse var ugrunnet. Med opptil flere takt og rytmeskift hadde hvert fall dirigent Kari Ingelsrud nok å henge fingrene i. Flere av numrene fremføres med et lite glimt i øyet. Når «Sandpaperballett» av Leroy Andersen fremføres med ekte glede, tilsatt sandpapir med rytmeseksjonen i front med fint og grovt sandpapir som rytmeinstrumenter, er det ikke bare glimt, men skikkelig blunk i øynene. Herlig! Problemet er bare at det er en melodi som setter seg fast og blir værende i hodet i mange dager. Men det er kanskje like greit å ha den der som noe annet. Egentlig går man vel på konsert for å få opplevelser å legge i minneboka
Hyggelig ballettinnslag
Dansetruppen fra Sharrons dansestudio i Kristiansand er en historie for seg selv. Herfra kom tolv jenter, som ifølge Rokseth trener like mye som profesjonelle fotballspillere. Kanskje en lett overdrivelse, men de møtes til trening både fire og fem dager i uka. Og det er alvor. Sharrons dansestudio er tilknyttet Royal Academy of Dance, som er en ballettskole i England med en egen stilart og metode. Den ble grunnlagt i 1920 av en gruppe profesjonelle dansere. Royal Academy of Dance har over 15 000 medlemmer i 82 land. Det finnes flere trinn i systemet, og jentene øver og øver, for til våren skal det avlegges eksamen for å se hvor langt i systemet man har kommet. Heldigvis er det en og annen opptreden også. Og det er ikke bare svanesjøen som er saliggjørende – her danses både Chess og Flåklypa til tonene fra musikkorpset.
Strøget spellemannslag
Spellemannslaget med Gunhild Tømmerås i spissen er egnet til å få fram godfoten, det virker som hele salen tramper takten til Griffenfeldtsreinlender, Reel fra Vegårshei og søstervals fra Iveland. Det var kanskje noen og enhver i salen som var fristet til å ta seg en svingom. Men det var nok litt vel vågalt å skulle konkurrere med parene fra ungdomslaget, selv om dirigenten benyttet anledningen. Men salen var med, klappet takten og smilte og lo, for Strøget spellemannslag er til å bli i godt humør av.
Tradisjon
En liten intervjurunde i pausen gav ikke den helt store overskriften. Alle vi snakket med var veldig imponert og det allerede før spellemannslaget hadde inntatt scenen. Som vanlig er man stolt over å være bosatt i Birkenes, for det er ikke mange lokalsamfunn som klarer å få til det samme.
Når konserten arrangeres for andre gang er det blitt en tradisjon – og tradisjoner er til for å overleve. Vi ser allerede fram til neste forestilling i januar 2018, men det kan bli vanskelig å toppe det som ble fremført i år.
