Samtidig med oppstart på barne- og ungdomsskoler med forventningsfulle 6-åringer, var det også oppstart på Birkenes læringssenter med omkring hundre elever fra ti forskjellige nasjoner.
Det er tydelig at noen har møttes før. Det er asylsøkere fra Sana som har søknadene sine under behandling hos UDI – disse lever fremdeles i spenning. Skoletilbudet gir dem imidlertid kjærkommen adspredelse og klarer kanskje å pense tankene inn på litt annet enn resultatet av asylsøknaden.
Det er personer som har senket skuldrene, for asylsøknaden er innvilget, men da gjelder det framfor alt å tilegne seg mest mulig av norsk språk og kultur. Og det er lykkelige innvandrere som har kommet i forbindelse med familiegjenforening, og som nå er fast bosatt på Birkeland. Forskjellig grupper med forskjellig bakgrunn og ballast, men med felles mål: Å lære seg norsk språk og norsk kultur, for å stå best mulig rustet til resten av livet.
Ved Birkenes Læringssenter er det omkring ni årsverk på de cirka 100 elevene, og elevene deles inn i grupper og alt etter hvor i læringsløpet man er. Erik Brennsæter, lærer og IKT-kontakt på skolen synes det er godt å komme i gang igjen.
– Det er selvfølgelig spesielle utfordringer ved enhver skole og i enhver klasse, men her har vi ikke utfordringer i forhold til disiplin og motivasjon. Men kanskje lærerne her må være litt mere sensitive med tanke på den enkeltes, kanskje noe traumatiske bakgrunn, sier Brennsæter.
Det er særlig i begynnelsen at kommunikasjonsutfordringen er stor. Det kommer elever som verken kan norsk eller engelsk, og ingen av lærerne kan elevens morsmål. Og det brukes ikke tolk i undervisningen.
– Hvordan klarer dere da å få lært elevene noe som helst?
– Vi har lærere som er flinke til slikt, og det er utarbeidet metoder med for eksempel 360 tegnede verb. Ved hjelp av disse tegningene har vi hvert fall en begynnelse, sier rektor Mari Reiersen Jensen.
Hun har vært ved ressurssenteret på Birkeland siden 2007.
– Og så har vi lærere som har et genuint ønske om å arbeide med denne elevgruppa, og vi har topp motiverte elever. Selvfølgelig gjelder det å undervise og å lære, men noe av grunnpilaren er også å gi elevene den gode opplevelse, sier rektor.
Birkenesavisa fikk være med inn i klasse hvor lærer Tone Marie Galteland gjennomgikk for klassen hva som ventet av norskpensum i år. I klassen var det unge voksne som tok sikte på å avlegge grunnskoleeksamen våren 2017.
Nå skulle det ikke bare læres norsk, men også om norsk. Og da står både Ibsen, Grieg, Bjørnson, Asbjørnsen og Moe, Kielland og Collett på timeplanen. Man skal lære om barokken, romantikken, realismen og nyrealismen og samtidslitteratur. Når våren kommer spørs det om ikke disse elevene vet mer om norsk litteratur og kultur enn den jevne, gjennomsnittlige nordmann.
Og lærer Galteland utfordret elevene med spørsmålene:
- Hva forventer du av deg selv i norskfaget?
- Hva forventer du av læreren din norskfaget?
Og etter en liten betenkningspause manglet det ikke på forventninger både til seg selv og til lærer. De forventet av seg selv at det skulle jobbes hardt, en forventet sågar av seg selv at hun skulle tidlig opp for å lese og lære på egen hånd. Og elevene hadde også forventning om at læreren skulle legge opp til elevmedvirkning og at det da kunne blir både samtale og diskusjon i gruppa.
21 år gamle Robel Muhur kom fra Eritrea for to år siden, og kan gjøre seg forstått på norsk.
– Hva slags skolegang har du fra Eritrea?
– Jeg har mange år på skole i Eritrea, men det jeg har lært der er ikke så veldig brukbart her i Norge. Og skal jeg fortsette livet mitt i Norge, så må jeg lære norsk språk og norsk kultur, sier Muhur.
– Er det stor forskjell på lærere i Norge og i Eritrea?
– I Norge legges det mye ansvar på elevene, og lærerne er snille mennesker. På skolen i Norge er det ikke slag og spark, det er det der jeg kommer fra, sier han.
Muhur er bosatt i Birkenes, og forteller at nå gjelder det for han å lære norsk språk og lære om Norge. Han forteller at han kom til Norge som enslig mindreårig asylsøker, og at slekt og venner fremdeles prøver å overleve i Eritrea.
– Hvilke forventninger har du til resten av livet, Robel?
– Jeg må først lese mye og arbeide hardt med skole, og så vil jeg bli lege, svarer Robel.
