Intensjonsavtale? Men hva er egentlig den overordnede intensjonen?
LESERBREV: Intensjonsavtale, høres så viktig ut men den sier i grunnen lite.
Det overordnede målet for en kommunesammenslåing kan bare ha to begrummelser:
- Miljøhensyn
- Økonomisk gevinst.
La vi se litt på det første:
Som NHO sier: Redusert miljøbelastning Større kommuner gjør det mulig å se boligutbygging og transportbehov i sammenheng. Da kan man i større grad tilpasse boligutbyggingen til knutepunkter for kollektivtransport. Dette bidrar til økt kollektivtransport i byområder og dermed redusert miljøbelastning.
Dette innebærer at flere må bo i byer, der det kan organiseres transport fram og tilbake til arbeidsplassen sentral oppvarming osv. Men vil vi det? Er det fristende å bo i høyblokk, borettslag eller lignende situasjon?
Fører ikke dette til mer stress og irritasjon?
I “TENDENSER I KRIMINALITETEN” Utfordringer i Norge 2014” (rapport fra politiet) står det
Tradisjonell vinningskriminalitet
øker med befolkningstettheten,
og det kan fortsatt forventes
at majoriteten av slike saker vil ligge til
de mest befolkningstette områdene.
Hva så med punkt to: “Økonomisk gevinst”.
Vist kan en slå sammen alle tjenester som kommunene yter til befolkningen, men det betyr at mange arbeidsplasser lokalt vil forsvinne, en del overføres kanskje til nye kommunale etater, men en del vil bli overflødig. Vil vi miste lokale arbeidsplasser?
Det er klart at skolene og barnehager, samt alders-og sykehjem kan drives mer økonomisk når de samles til større enheter. Det er billigere å bygge og vedlikeholde en skole for 1000 elever, enn to skoler for 500, det samme gjelder barnehager og alders-og sykehjem. Men vil vi det?
Ifølge NHO (10 gode grunner for større kommuner) blir det “Flere skoler og barnehager å velge mellom. Det blir større bredde i tjenestetilbudet og flere valgmuligheter for innbyggerne. For eksempel med tanke på valg av skole og barnehage” Er dette realistisk for elever fra Birkeland,Engesland eller Herefoss å velge hvilke skole de skal gå til? Hva med reisetiden? .
Og hvordan blir situasjonen for de eldre? Hyggelig sammenpakket i Kristiansand? I hvert fall langt ifra kjente områder, kanskje lengre ifra barn og barnebarn. Også her kan en se på argumentliste fra NHO:” Bedre velferdstjenester
Økt kapasitet og kompetanse hos kommunes ansatte gir bedre forutsetninger for bedre velferdstjenester.” Økt kapasitet?? Ja hvis vi ser på bygningsmassen, den kan ha økt kapasitet, men hvis vi ser på personalet, da er økonomisk drift uforenlig med økt kapasitet, tvert imot det motsatte: flere pasienter/brukere per ansatte, les : mindre tid per person.
(Flere punkter i NHOs råd, men de omhandler saker som enten allerede er i bruk, eller er uvesentlig. Men en punkt må nevnes: punkt 10 i
“Økt politisk innflytelse der du jobber og der du bor
Flere og mer betydningsfulle oppgaver styrker lokaldemokratiet. Det blir større mulighet til å påvirke utviklingen i lokalsamfunnet da kommunenes rolle som utviklingsaktør blir mer reell.”
Hvordan skal dette fungere? Hvordan kan det bli Økt politisk innflytelse når alle saker skal avgjøres i en bystyre som kun tenker “Kristiansand”. Det er klart at med et demokratisk system, der ting blir bestemt av flertallet i befolkningen vil Birkenes-saker bli avgjort av folk i Kristiansand, (det bor litt over 87.000 personen i Kristiansand, og litt over 5000 i Birkenes).
Og er det realistisk å tro at lokal engasjement styrkes med en sammenslåing? Vi kan ikke forvente et bedre busstilbud, så for å delta i et kommunal møte, må en ta bilen, kjøre gjennom bommen:betale bompenger(kanskje flere), lete lenge etter en parkeringsplass, betale parkeringsavgift, så på møte, og kanskje igjen gjennom bommen. Hva var det nå igjen med miljøvennligheten?
Til slutt en liten tankevekker kanskje: Kristiansand kommunestyre blinker ikke ut i fornuftige tiltak de siste 10 år, for å nevne noen lite gjennomtenkte prosjekter:
- Ny europavei bygges gjennom byen, mens i hele vest-europa bygges ferdselsårene RUNDT byen, med parkeringsplasser, og frekvent busstrafikk fra parkeringsplassene inntil byen. Det reduserer i hvert fall ikke luftforurensningen.
- Byen skal bli bilfri!. Hvordan tenker de å få dette til? Color-Line legger til kai midt i sentrum, og for å komme til kontainerhavna må tungtransport tvers gjennom byen.
- Bilfri sentrum.en gang til,…. men så bygges det en parkeringshus midt i byen! Eh, hva med turistene som vil se byen, de kommer med bobiler, eller kampinggvogner som så absolutt ikke kommer inn i et parkeringshus.
- Mindre luftforurensning i byen….. hvis en bygger en gjennomfartsåre gjennom byen, med av- og påkjøring, rundtkjøringer, og fartsbegrensninger, får en hverken god flytt i trafikken eller jevn fart (minst forurensende). Bremsing og akselerering flere steder fører derimot til mye mer utslipp og Kvadraturen tømmes sent for bilene.
- Forslag om flere bommer på E-18. Er målet at flere som bor i byen skal handle i der i staden for å dra til Sørlandsparken kanskje? Egoistisk tenkt. Det er andre som går til Sørlandssentrum, enn folk fra byen. Og det er praktisk med en bil, når en skal hente en stor sekk med hundemat eller ny kjøleskap for å nevne noe eller trenger ting som en ikke får kjøpt i nærbutikkene. Men så langt tenker de vel ikke.
- Bompenger/rushtidsavgift. Hva var målet med dette nå igjen? Pynte broene i byen? (refererer til tiltaket om å pynte Lundsbruen for å gjøre det mer “attraktivt å sykle”.
Nei jeg ser ikke noen fordeler med en sammenslåing. La oss ha vår egenvalgte kommunestyre, med folk som er lokal kjent og vet hva det handler om når de skal behandle en sak. Jeg vil heller betale eiendomsavgift for at Birkenes-økonomien styrkes, enn at det kommer i Kristiansands bunnløse kiste.
La oss beholde arbeidsplassene, lokale kontorer, herunder ikke minst NAV-kontoret og teknisk etat. Vi trenger lokal kunnskap for lokale tiltak.
Kanskje tiden er inne for en “Kommunedugnad”!
Marianne Selderbeek
Dersom du har et leserbrev du ønsker på trykk, send det til post@birkenes-avisa.no!
