Sogneprest Gunvor Hofseth vil ikke vie likekjønnede, men har ingen planer om å forlate kirka.
– Jeg bruker ikke dette som et pressmiddel, og har ingen planer om å forlate skuta. Tvert imot oppfordrer jeg de som henvender seg til meg om å bli værende i kirka. For det er ofte mennesker med stort engasjement, og hjerte for den lokale menigheten. Aller helst vil jeg at vi skal stå sammen om det viktigste, sier sogneprest Gunvor Hofseth til Birkenes Avisa.
Tidligere i april vedtok Kirkemøtet å åpne opp for vigsel av likekjønnede, og i forrige uke sprakk nyheten om at 256 prester i Den norske kirke har skrevet under et opprop. Flere aviser på Sørlandet omtalte oppropet som en trussel om å forlate kirka. Det avviser altså sognepresten i Birkenes.
– Grunnen til at jeg ble med på dette oppropet er at det var den eneste plassen man kunne markere at det ikke er slik at alle prester står klare til å vie homofile. Det er faktisk ganske mange som ikke vil det, sier Hofseth, og legger til:
– Også innad i kirka er det et demokrati hvor det blir debattert og votert. Noen ganger opplever mindretallet at flertallet vedtar noe som er mot Guds ord, og da blir spørsmålet om vi kan markere det på en måte.
Privat initativ
Oppropet er et initiativ fra Rolf Kjøde, tidligere generalsekretær for Indremisjonen. Det er ingen uttømmende liste over prester som ikke kan stille seg bak Kirkemøtets vedtak.
– Det er nok mange som kunne ha signert lista, og var litt på vippen. Slik tenkte jeg. Men lista er jo kun et privat initiativ som ikke alle prester har sett en gang. Jeg fikk den tilsendt på Facebook, sier sogneprest Frode Eikrem.
Han omtaler Kjødes formuleringer som krasse og direkte, og tenkte derfor det kunne vente med å skrive seg på en slik liste.
– Det kommer prosesser senere, ikke minst når liturgien er vedtatt. Da må man ta en offisiell gjennomgang av hvilke prester som står hvor, sier Eikrem.
Ingen vil vie i Birkenes
Hofseth på sin side understreker at det er stor spennvidde blant de 256 prestene som har skrevet under på oppropet, og slår fast at de ikke er enige om alt. Når det gjelder vigsel av likekjønnede, er det enighet lokalt i Birkenes. Ingen av de to prestene vil begi seg ut på noe slikt.
– Jeg er på linje med Gunvor og vil reservere meg mot å vie likekjønnede. Jeg synes egentlig ikke vi har noen veldig god grunn til å begynne med noe nytt, som noen vil si ikke har bibelsk forankring, og jeg vil si har liten bibelsk forankring, sier Eikrem.
For ham er vel og merke ikke spørsmålet særlig viktig, men han erkjenner at det er viktig for de som står mitt oppi det hele, med et ønske om å gifte seg kirkelig.
– For kirkens helhet og lære vil jeg si det er et lite sentralt spørsmål, som jeg ikke klarer å engasjere med veldig rundt. For meg er ikke dette kirkesplittende, sier han.
Tilhengere av loven
Begge to mener partnerskapsloven er viktig for samfunnet. Borgerne i dette landet skal ha en ordning for livet sitt som er ryddig og god, og gir trygghet, påpeker sogneprestene.
– Men derfra, til at vi kan velsigne det som jeg opplever strider med Guds ord, det er et stykke. De liturgiene vi har skal samsvare med det vi lærer i kirka, og da blir det kunstig for meg å lage en vigselsliturgi ut fra Guds ord på tynt grunnlag, sier Hofseth.
I bunn og grunn mener de to det hele egentlig koker ned til et spørsmål om etikk.
– Spørsmålet om homofilt samliv berører ikke hvem Jesus er, og hva han har gjort for oss. Det berører heller ikke det kristne livet eller døden, men er samlivsetikk. Det er et etisk spørsmål, sier Eikrem.
Ikke kirkesplittende
Han mener kirka derfor kan leve med uenighet på dette punktet, og minner om at det har vært dypere spørsmål på agendaen på kirkemøter de siste 2000 årene.
– Jeg opplever at vi fortsatt er enige om det viktigste. Vi skal møte alle mennesker med respekt og imøtekommenhet uansett legning og livssituasjon. Vi må kunne ta imot alle, men vi trenger ikke ha seremonier for alt. Vi må holde på det som er grundig bibelsk forankret, sier han.
Dersom det skulle dukke opp et homofilt par som ønsker vigsel i kirka lokalt, mener han det skal la seg gjøre.
– Kirka skal finne ordninger dersom noen skulle komme innom med slike ønsker. Det blir opp til prost og biskop å finne en ordning og en prest som kan gjennomføre, sier Eikrem.
Dilemma for prestene
Blant kirkegjengerne i menigheten er det en viss bekymring rundt utviklinga medgir Hofseth.
– Mange kjenner på at det går på Guds ord løs, og den bekymringa skal vi ta på alvor, at kirka ikke har dekning for dette i Guds ord. Når noen spør om dette sier jeg ofte at vi må huske på at vi ikke er i himmelen ennå. Alt er ikke fullkomment, sier hun, og fortsetter:
– Jesus selv har sagt noe om en åker med hvete, hvor det også gror ugras. La det vokse sammen, sier han. Vi må overlate noe til Gud, og ikke være den som begynner å luke, og være dommer.
Samtidig påpeker hun at spørsmålet skaper et dilemma for lederne i kirka lokalt.
– For vi er jo også menighetens hyrde, og skal ikke lede flokken på ville veier. Det er mange hensyn å ta, og jeg tror vi må anerkjenne at kirka har noen sår. Hvis vi tenker på kirka som en kropp, har den noen sår som følge av uenighetene, men det viktige er at legemet ikke splittes, sier hun.
Og slik som Eikrem tror hun ikke kirka splittes som følge av debatten og realitetene.
– Alt som er basis har vi fortsatt til felles, for eksempel trosbekjennelsen som vi sier sammen i hver gudstjeneste. Det viktigste for kirka er å bringe evangeliet ut til folk, skape gode vilkår for barn og unge å vokse opp i, så de lærer om den kristne tro, sier hun.
