Vinteren i år satte tydelige spor i skogene rundt i Birkenes. Tunge snømengder, is og skiftende temperaturer førte til omfattende skader, særlig i ungskog. Det var nettopp dette som ble utgangspunktet for årets skogdag – en faglig og sosial møteplass arrangert av Birkenes Skogeierlag, med faglig bidrag fra AT Skog, der skogeiere og fagfolk kunne møtes, dele erfaringer og få faglig påfyll.
Skogdagen var denne gang lagt til Ydderdalen, ved Rugslandsveien like sør for avkjøringen fra Urdalsveien.
INSPIRERENDE. Ommund Tveit får inspirasjon ved å høre hvordan andre løser ting.
– Det betyr mye for oss å kunne samles, sa Ommund Tveit, en av arrangørene. – Å høre hvordan andre løser ting, få litt inspirasjon – det gjør noe med hvordan man ser på egen skog når man kommer hjem igjen.
Praktiske samtaler og delte erfaringer
Hovedtemaet denne gangen var vinterskader og behovet for å vurdere hvilke tiltak som bør gjøres – og når. Mange bestander hadde fått skader i toppen eller knekte stammer, og deltakerne diskuterte både skogfond, tidspunkt for inngrep og hvordan man prioriterer riktig.
MYE KNEKTE TRÆR. Skogeierne tar seg innover i den ødelagte skogen.
Det var Kjetil Aamlid som tok med seg gruppa ut i terrenget. Med trygg tilstedeværelse og mye lokalkunnskap ledet han gjennom dagens faglige del i felt. Han viste til konkrete utfordringer etter vinteren, og la opp til diskusjon underveis.
Han snakket både om skader etter snø og is, og om hvordan man kan balansere mellom å la naturen gjøre sitt – og å gripe inn i tide. Flere steder stoppet han opp og inviterte deltakerne til å vurdere: Bør man rydde her? La stå? Vente?
– Her trenger jeg ikke gjøre noe mer. Naturen ordner resten, sa han ett sted – men understreket samtidig at man må være i forkant når tiltak først er nødvendige.
ERFAREN. Gunnar Evja, skogkulturansvarlig i team sør i AT Skog delte av sine erfaringer.
Gunnar Evja, skogkulturansvarlig i team sør i AT Skog, deltok i diskusjonen og delte erfaringer fra skogkulturarbeid. Han understreket at det er viktig å komme i gang før bestandet blir for vanskelig å håndtere – og at det kan bli dyrt å vente for lenge.
– Venter man for lenge, mister skogen stabilitet, sa han.
Teknologi i felt: Droner og kunstig intelligens
Etter lunsj fikk deltakerne en demonstrasjon av hvordan ny teknologi tas i bruk i skogbruket. Forsikringsrådgiver Bjarne Kylland viste hvordan droner brukes for å få oversikt over skader etter storm og snø. Dronen programmeres til å fly selvstendig over det aktuelle området, tar bilder og registrerer høyde og tetthet.
DRONE. Forsikringsrådgiver Bjarne Kylland demonstrerte hvordan bruk av drone kan gi oversikt over skader etter storm og snø.
– Jeg setter bare opp ruten, høyden og tettheten, forklarte han. – Så gjør dronen jobben. Deretter lastes bildene opp til en skyløsning hvor et AI-basert system analyserer skadeomfanget.
Teknologien er fortsatt under utvikling, men er allerede tatt i bruk i flere kommuner og skogeierlag som et effektivt verktøy – særlig i områder der det er vanskelig å komme til på bakken.
Fellesskapet bak skogen
Gjennom hele dagen var det tydelig at skogen ikke bare handler om trær og drift. Den handler også om folk. Om generasjoner, ansvar og det å ta vare på noe som varer lenger enn oss selv.
SAMLING. Ved Rugslandsveien like sør for avkjøringen fra Urdalsveien.
For mange er slike samlinger like mye fellesskap som fag. Å kjenne seg igjen i andres erfaringer, å kunne spørre, lytte – og bare være der.
Uten bål, men med gode samtaler
Det var verken grill eller bål i år, men stemningen var likevel lun og uformell. Deltakerne koste seg med kaffe, brus og baguetter, fulgte med på droneflyvningen og pratet videre i små grupper. Noen stilte spørsmål, andre delte egne erfaringer – og mange bare lyttet og nikket.
PÅFYLL. Brannfaren gjorde at det ikke ble fyrt opp bål, men likevel servering av kaffe og baguetter.
Skogdagen i Birkenes ble både nyttig og jordnær. Stemningen tydet på at folk dro hjem fornøyde – med nye tanker, små planer og kanskje en litt klarere retning.
