Dysleksi blir tatt på alvor på Engesland skole

STOLTE LEDERE OG ELEVRÅDSMEDLEMMER. Wenche Moi Reinertsen, rektor, Anita Sivertsen som er spes. ped. koordinator ved skolen, og elevrådsmedlemmene Nora Aanesland og Johanna Vea Sagstuen, her foran beviset på at skolen er en «dysleksivennlig skole».

Torsdag var det en noe uvanlig, men gledelig skoledag på Engesland oppvekstsenter. Etter to års forarbeid kunne skolen feire at de var blitt kommunens første «dysleksivennlige» grunnskole.

To til tre ganger hvert halvår har hele skolen felles samling i gymsalen. Vi ble med lærere og alle elevene fra 1. til 10. klassetrinn på torsdagens samling, der det skulle komme en helt spesiell kunngjøring til elevene.

I forkant av møtet ble BA invitert inn på «lærerværelset» der jeg fikk en rykende varm kaffekopp, og en hyggelig samtale med enhetsleder og rektor Wenche Moi Reinertsen. Lederen ved skolen fortalte litt om forarbeidet med en «dysleksivennlig skole».

– Vi har jobba i rundt to år her på Engesland med å klargjøre for å jobbe inn mot dysleksi utfordringene blant elevene, innleder Moi Reinertsen.

–Jeg må få si at dette er et arbeid som er gjort i sammen med de andre skolene i kommunen vår, hvor vi har jobbet godt på tvers av skolene i bygda.

– Vi er først ute av grunnskolene med å kunne titulere oss med dette i Birkenes. Her i kommunen så var det Birkeland skole som var initiativtager til dette arbeidet.

– Det med å være sertifisert som en «dysleksivennlig skole» er en forpliktelse. Nå må vi følge opp slik at elevene merker at dette er en del av hverdagen på skolen. Alle elevene har krav på tilpassa opplevelser i skolehverdagen sin, sier Moi Reinertsen.

– Gode rutiner og felles kjøreregler er noen av arbeidsmetodene som blir brukt i dette arbeidet, sier rektoren, før vi blir med ned i gymsalen sammen med alle elevene.

Tilbake i fellesmøtet i gymsalen er det elevene fra 2. – 4. klasse, som viser frem noe av de siste ukers skolearbeid frem for resten av skolen. De er flinke og ivrige til å lese opp fra egne lapper, om lært kunnskap den siste tiden.

STOPP IKKE MOBB». Elevene fra 2. til 4. trinn er forsanger til «stopp ikke mobb» foran hele skolen, da de var samlet i gymsalen.

De avslutter med en viktig sang, der de får med samtlige elever og lærere i salen på sangen «Stopp, ikke mobb». Et viktig signal.

Så synges bursdagsangen for de elevene som har fylt år siden forrige samling. En fin tradisjon.

Avslutningsvis holdt rektor en tale med informasjon om at skolen hadde fått et kvalitetsstempel, som «dysleksivennlig skole»

I talen sa hun blant annet følgende til elevene:

– Tone fra Dysleksi Norge skrev i sin rapport at det er godt læringsmiljø, at det jobbes godt med tilrettelegging, at elevene blir sett, og at på Engesland skole er det godt å være – hun skrøt av både elever og ansatte – og det er veldig stas å lese for oss som jobber her, og jeg håper at dere som er elever her merker det i hverdagen.

Så fortalte rektor noen viktige ting til elevene sine.

– Dere skal møte faste rutiner og regler som er ganske like og forutsigbare. Dere skal ha tilgang på Lingdys Skole (et verktøy for skolen). Dere skal ha lærere som forklarer, viser, bruker et språk dere forstår, sjekker at dere har forstått, forklarer om igjen, kartlegger og tilpasser oppgaver.

– Og elever med dysleksi skal kunne forvente å få en del rettigheter oppfylt, for eksempel opplesing, kunne diktere og få mer tid på prøver.

Etter talen til Moi Reinertsen, var det feiring med pølser og kake i skolegården.

Her traff vi gjengen fra 9. og 10. klassetrinn, og vi spurte dem om viktigheten av at dysleksi blir tatt på dagsorden. Og de kom med gode svar og tilbakemeldinger.


FORNØYDE UNGDOMMER. Elevene i 9. og 10. klasse på Engesland var fornøyde, og hadde egne meninger om skolens nye sertifisering.

– Dette er veldig bra for skolen vår og elevene. De betyr at alle blir sett og får muligheter til å lære og utvikle seg, fortalte de eldste ved skolen, før de la til:

– Det vil inkludere flere av oss i skolearbeidet og flere vil føle mestring på en helt annen måte enn tidligere. Nå vil elevene få den hjelpen de trenger, og de med dysleksi blir sett på en helt annen måte enn tidligere, fortalte ungdomsskole-elevene oss.