Vandring i Olav Ditlefs rike

GÅRDSMUSEUM. Olav Ditlef inne på museet. På bordet foran ham ligger familiebibelen fra begynnelsen av 1800-tallet. Her ble barna skrevet sirlig inn etter hvert som de ble født, med år, dato og tidspunkt på døgnet.

Tirsdag 8. juni møttes 14 Gubber på Tveit i Hovlandsdalen. Dette skulle vise seg å bli en variert og interessant kultur-tur. Olav Ditlef Tveit orienterte først om Tveit-gården som han og Kjellfrid overtok etter en ugift onkel i 1977/78. Nå er det sønnen Olav Andreas og kona Hilde som for lengst har overtatt gården og bor der sammen med barna. Olav Ditlef kunne fortelle at gården har vært i slekta siden 1600-tallet. Tveit-gårdene lå opprinnelig under Hovland, men ble seinere skilt ut som egne bruk.Ditlef-navnet kom inn i familien tidlig på 1800-tallet, og det hadde seg slik: Tipp-tipp-oldefaren hans, Ole Olsen Tveit, gifta seg i 1813 med Karen Elisabeth Ditlefsdatter Myhre fra Fredrikstad. Ho var oppvokst i et embetsmannsmiljø og ville nok gjerne at hennes fars navn skulle få leve videre på Tveit. Og slik blei det. Den første sønnen ho fødte, fikk navnet Ole Ditlef, men han døde bare ett år gammel.  Den neste gutten fikk ho straks etterpå, og han ble også hetende Ole Ditlef. Siden har dette navnet blitt brukt stort sett i annenhver generasjon.

På låven har Tveit-familien etablert et innholdsrikt gårdsmuseum der gjenstander og gårdsredskaper fra svunne dager har funnet sin plass. Gubbene brukte god tid på museet og nikket gjenkjennelig til de fleste redskapene og mimret fra den tiden da disse var i bruk.

Deretter gikk turen 3 km opp til Tveitheia. Tidlig på 1990-tallet etablerte Statnett en radiolinjestasjon her. I tilknytning til den høye masta ble det bygd ei hytte som de ansatte kunne benytte seg av når de hadde oppdrag på stasjonen. Men den tekniske utviklinga gikk fort, og etter 12-15 år blei radiolinjestasjonen overflødig. Hytta blei da overtatt av Olav Ditlef siden den var plassert på hans eiendom.

PÅ TVEITHEIA. Gubbene ved varden på heias høyeste punkt, 511 moh.

Med en høydeforskjell på godt og vel 200 meter fra Tveit og opp, var matlysten på topp her i 500-meters høyde. Turen hadde kostet noen svettedråper, og enkelte var nokså lett antrukket da de satte seg i hytteveggen med termos og niste for å nyte denne flotte sommerdagen.

På slike turer kommer det alltid mange minner og gode historier. Olav Ditlef fortalte at bilveien til Engesland lå nedsnødd 17. mai 1951, slik at folk på Tveit måtte ta skia fatt over heia til Engesland for å feire dagen. Det blei også fortalt at Sigurd Belland tok på seg skia og bar sønnen, Nils Kåre, på ryggen fra Belland til Engesland for å feire 17. mai.

Samme dato i 1885 blei den siste bjørnen skoten i Vegusdal kunne Jens Vellene fortelje. Det var den kjente bjørneskyttaren, Olav Tverrstøyl fra Åmli, som fikk æra for det. I tillegg til binna, var der også to bjørnungar, men dei rømte opp i ei furu, og Olav hadde skildra det slik:

«Det var tvo kvite bjørnungar og der sat dei mage i mage. Då eg skaut flaksa dei ned som kvite englar».

Bjørnen blei frakta ned til Nystøl i Mykland, men om dei kvite englane også hamna der, det seier soga ingenting om.

Som avslutning gikk Gubbene bortom den store, flotte varden som ligger på heias høyeste punkt; 511 moh., og deretter strake veien ned lia til Tveit. De eneste negative kommentarene som kom underveis var at flere syntes det var trist at denne delen av Hovlandsdalen ikke lenger tilhører Birkenes, og at vi denne dagen bare hadde gått i Evje og Hornnes kommune.

 

Olav Heimdal

____________

Brukerskapt