Denne vakre torsdagen, dagen før 17. mai, var det en del kvinnelige deltakere som antagelig hadde nok å gjøre i heimen med bl.a. å stryke bunadsskjorter, for mannfolka var i sterkt overtall. Det blei likevel en gild tur for oss alle.
Vi kjørte til Herefoss og videre mot Øynaheia ca. 3 kilometer til Landstveit. Der stod Inger Helene og Hans Arne Topland og tok imot oss. Hans Arne hadde en orientering om denne lille eiendommen på bare syv mål, men som likevel hadde to bruk tidligere. På ett av de bodde Petter og Tina i 10 år før de flytta til Finsland. Hans Herefoss har i Herefoss Bygdesoge, del 2, Bygda og folket, under avsnittet «Landevegens folk – fantane», side 437-447, fortalt mange gode historier, bl.a. denne:
«Mellom 1920 og 1925 blei vegen langs Herefossfjorden bygd. Så var det ein kald vinterdag. Eit arbeidslag gjorde klart til storskot i Direnesfjellet, ned mot fjorden. Stålisen låg blank og fin og arbeidsfolka fekk sjå Petter og Tina som kom etter isen nær land. Skytebasen nytta det høvet. Då Petter og Tina var nær inntil, hausta han av sine lungers kraft: FYYR HÆÆR!
Tina regerte momentant. Ho flaksa, skeina og sprang etter isen som ei vengeskoten kråke, mens ho skreik til Petter: Spring Petter, spring for livet Petter! Men Petter tok det meir med ro og ropte etter henne: Ikkje bér deg som ein galning, Tina. Me kan like godt bli skoten i hél, som å springe oss i hél».
VED LAURITZ SI HYTTE. Hytta til Lauritz lå 10 meter fra vegen, med utsikt mot vannet.
Vi gikk riksveien mot Øynaheia, men underveis blei det et lite stopp. Da viste Hans Arne oss stedet der Lauritz Sørensen hadde bodd i ei lita hytte. Det var Myrene Bruk som satte opp og bekosta hytta, men den blei plassert på Herefoss-sida av kommunegrensa, antagelig for at Froland skulle slippe ansvaret med å ha en fant boende i kommunen. Lauritz døde 4. desember 1988 og er gravlagt ved Herefoss kirke. Gravsteinen er freda blei det fortalt.
Etter hvert kom vi til Flystveit. Plassen ligger ved krysset der den 1.250 meter lange veien tar av til Espestøl. Lars Nilsen, som var onkel til Lauritz, bodde på dette stedet fram til omkring 1953 fortalte Hans Arne. Da flytta han til Flatebygd i Evje og senere til Åneland. Der var beitet så godt at melka blei veldig feit, ja, så feit at hvis den stod i en bolle over natta, kunne en dagen etter snu bollen på hodet og fløtelaget var så tykt at melka ikke rant ut. Mens Lars bodde på Flystveit hendte det at han måtte møte som vitne i rettssaker. Han blei instruert om hvordan han skulle oppføre seg og at han måtte snakke sant. Da han kom heim etter en slik rettssak var folk nysgjerrige på hvordan det var gått med den tiltalte. Da svarte Lars: «Jau, det ska æ sei deg. Den tiltalte blei dømt etter paragraf 93, og paragraf 94 er døden».
Vel framme på Espestøl kom matpakka fram og historiene fulgte etter. Karl Kråkedal fortalte at han vokste opp på Teltmarken under krigen. Denne plassen lå på en høyde bak Åsines Kafé. Her hadde det i sin tid vært ekserserplass, men plassen var så liten at de hadde vinterfór til bare ei ku, og ikke noe sommerbeite. Derfor gikk kua på beite på Espestøl sammen med kuene der. Kråkedal-familien hadde avtale om at de kunne hente melk tre dager i uka. Turen fra Herefoss til Espestøl var lang, men Karl var med si mor fra han var 7-8 år og henta melk i et treliters spann. Da han blei omkring 11 år gikk han alene – og da brukte han et spann på fem liter. Karl fortalte også om da han og en jevngammel kamerat gjette kuer som litt store guttunger. Da brekte de av og til ned lauvtrær for at kuene skulle beite disse og holde seg i ro mens guttene kunne få tid til å spise og leike.
KONGELIGE HESTESPOR. Merker i fjellet etter hesten til Olav den Hellige.
Etter en stiv klokketime bar det heimover langs Allmannavegen; den gamle ferdselsvegen fra Setesdal til Arendal. Vi kryssa skiløypa på St. Olavshei der vi betrakta merker i fjellet som ifølge sagnet var satt der av hesten til Olav den Hellige. Videre fulgte vi vegen ut til Landstveit der bilene fremdeles stod godt parkert ved hovedvegen. Alle mente dette var en god oppkjøring til 17. mai feiringa.
Olav Heimdal
_______________
Brukerskapt
